Ulsrud videregående skole i Oslo.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Ulsrud videregående skole i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Simon Malkenes-saken:

Å bare tenke på sitt eget omdømme, kan fort slå tilbake på en selv

Det som egentlig skulle beskytte omdømmet, har blitt en ytterst pinlig sak for Utdanningsetaten i Oslo.

Meninger

Som universitetsansatt nyter jeg godt av betydelig ytringsfrihet. Jeg ytrer meg rett som det er kritisk til utviklingstrekk både ved forsknings- og utdanningssektoren generelt, og ved min egen arbeidsgiver (NTNU) mer spesielt.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Min personlige erfaring er, nesten helt uten unntak, at slik kritisk oppmerksomhet, også når den ytres offentlig, ønskes velkommen av ledelsen ved min egen institusjon.

De er sikkert ikke like glade for alt vi kritikere sier og skriver, men de anerkjenner stort sett den funksjonen slik offentlig debatt har.

De forstår at den har en viktig korrigerende funksjon overfor beslutningsmakten, som også hos oss er blitt stadig mer sentralisert.

Rett nok varierer forståelsen for disse prinsippene, og i denne spalten skrev jeg nylig om hvordan offentlig kritikk av ens egen arbeidsgivers beslutninger også i vår sektor kan oppfattes som illojalt en del steder.

Men slikt er småtteri i forhold til situasjonen i skolen, eller i hvert fall i Oslo-skolen. Det er fortsatt (det vil si i skrivende stund) en del detaljer som er ukjent når det gjelder hva som er skjedd i etterkant av at læreren Simon Malkenes brukte eksempler fra sin undervisningshverdag til å eksemplifisere problemene med fritt skolevalg i Dagsnytt 18 5. mars.

Men kortversjonen er slik: Noen elever ved skolen mente seg krenket av måten de ble omtalt på av læreren, og skrev om dette i Aftenposten. Allerede før dette hadde imidlertid skolens rektor sendt inn varsel til skoleeieren om saken, som innebærer at det åpnes for å reise disiplinærsak mot Malkenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Programlederen i Dagsnytt 18 den aktuelle dagen, Fredrik Solvang, går dessuten langt i å antyde at det var lærere eller skoleledere like mye som elevene som forfattet innlegget i Aftenposten, og han er generelt opprørt over at en ansatts utsagn i en slik debatt kan føre til trusler om sanksjoner fra arbeidsgiver.

Kanskje får vi mer innsikt i dette hendelsesforløpet etter hvert, kanskje ikke. Det denne saken uansett illustrerer, er at vi har å gjøre med en skoleledelse og en utdanningsetat som ikke forstår viktigheten av offentlig søkelys på utfordringer i skolen. De vil holde slike saker unna offentligheten og pusse på sitt eget omdømme.

Malkenes har tidligere markert seg som en markant kritiker av målstyringsregimet i Oslo. Det sittende byrådet har i den sammenheng lansert en tillitsreform (som i praksis betyr å nedtone noen av de mest groteske utslagene av et slikt regime), men det er ikke lett å få en tung utdanningsetat til å endre kurs i en håndvending, uansett hvilke signaler politikere sender ut.

Byråkratiet har en tendens til å leve sitt eget liv, det er en grunn til at Yes Minister traff så godt.

I tillegg til den overdrevne vekten på måling, kontroll og rapportering, er det mye som tyder på at Utdanningsetaten i Oslo er blant dem som har latt seg forlede av tanken om at all kommunikasjon utad skal være basert på et mål om å vedlikeholde eller styrke skolens eller etatens omdømme.

All kritikk som formidles til offentligheten, har potensial til å skade dette omdømmet. Derfor forsøker man å holde kritikk internt og la stadig voksende kommunikasjonsavdelinger ta seg av informasjonen utad.

Denne strategien kan fungere så lenge foreldre, elever og lærere er fornøyde. Den utgjør likevel en klar trussel mot demokratisk, offentlig debatt om skolen. Omdømmetenkningens logikk fører uvergelig til et ønske om å feie kritikk under teppet, i hvert fall offentlig.

Til syvende og sist vil den slå tilbake på ledelsen selv når det man har forsøkt å holde internt, likevel siver ut på sosiale medier eller til en kritisk presse. Slik som i denne saken, som må være ytterst pinlig Utdanningsetaten i Oslo.