FOR PENGER: Sterri foreslår at man skal øke antallet levende donorer ved å gi dem penger. Gjerne i millionsjiktet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FOR PENGER: Sterri foreslår at man skal øke antallet levende donorer ved å gi dem penger. Gjerne i millionsjiktet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Organdonasjon

Å belønne donorer er ikke veien å gå

Aksel Braanen Sterri mener at et belønningssystem kan løse organmangelen i Norge. Forslaget er problematisk.

Meninger

Utgangspunktet for forslaget er reelt: Det er en betydelig mangel på organer til transplantasjon i Norge. Tallet er høyest når det kommer til nyrer. Ved inngangen til 2019 sto 346 pasienter på transplantasjonslisten for ny nyre. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) ser på dette med bekymring.

Nina Roland.
Nina Roland. Vis mer

Sterri foreslår at man skal øke antallet levende donorer ved å gi dem penger. Gjerne i millionsjiktet. Det gjør det vanskelig å unngå å trekke parallellen til diskusjonen om organhandel, som ikke er lov i Europa. En ordning som gjør det mulig å «tjene» én million kroner på å gi fra seg et organ, vil kunne gå utover de mest sårbare i samfunnet.

Jon Anker Lisberg Sarpebakken.
Jon Anker Lisberg Sarpebakken. Vis mer

I Norge og Europa inngår det som et grunnprinsipp at organdonasjon er tuftet på frivillighet. Når man blir belønnet med én million kroner, er det rimelig å anta at spillereglene for hva som anses som frivillig blir påvirket.

Familie- og vennedonasjon er en naturlig måte å tilnærme seg frivillighet på. Helsedirektoratets veiledning for nyredonasjon fra levende giver sier at muligheten for transplantasjon fra levende giver alltid bør utredes. Helsepersonell må aktivt gi informasjon om dette – uten å utsette potensielle givere for press, står det videre.

Én million kroner vil kunne ha en innvirkning på det sistnevnte poenget i en giversituasjon. Veiledningen viser imidlertid tydelig at donasjon fra levende giver på agendaen.

Noe som er verdt å diskutere, er vilkårene for levende donorer med tanke på dekning av utgifter. Donor skal som hovedregel ikke ha noen økonomiske belastninger knyttet til prosessen. Flere opplever imidlertid et unødvendig byråkrati av kompensasjonssøknader. Det vil være hensiktsmessig å forenkle denne modellen, ved å redusere antallet instanser donoren må forholde seg til.

I tillegg kan noen erfare at utredningen tar lang tid, fordi det ikke «haster» nok. LNT har derfor bedt om møte med Bent Høie for å diskutere om utredningen skal inngå i et pakkeforløp. Det vil sikre større forutsigbarhet for donoren.

Motivet bak Sterris forslag er sympatisk, men problematisk. LNT har større tro på informasjon i befolkningen og i helseforetakene. Norges befolkning er positiv til organdonasjon. Men informasjon er ferskvare – og krever langsiktig perspektiv. Vi trenger både løpende informasjonsarbeid fra Stiftelsen Organdonasjon og mer omfattende kampanjer der myndighetene kobles på.

Det er mulig at et belønningssystem vil stimulere til økt aktivitet og større tilgang på organer til transplantasjon. I dette tilfellet er det imidlertid langt fra gitt at målet helliggjør middelet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.