Å beskyttes mot seg selv

SE OG HØR: Jeg vil gjerne oppklare noen punkter, i etterkant av fredagsoppslaget om Kenneth Sivertsens sykehus-intervju med Se & Hør: 1. Uansett hvor mange ganger jeg opplyser journalister om at vi aldri offentlig har vært registrert som «samboere», finner enkelte det formålstjenlig stadig å bruke denne betegnelsen på Kenneth og meg - noe som antageligvis er en av grunnene til at hans mor og søsken har lagt meg for hat. La meg nok en gang presisere: Vi var kjærester. Hver vår bolig. 2. Kenneth ville ikke likt å bli framstilt som noe «offer» i denne saken. Han var klar på hva han ville, var ikke umyndiggjort, befant seg på en åpen sykehusavdeling (på Haugesund sykehus, ikke Haukeland), og hadde rett til å snakke med hvem han måtte ønske. 3. Kenneth hadde et godt forhold til pressen - Se&Hør inkludert. Jeg hørte ham aldri si et vondt ord om noen reportere (med unntak av Kurt Bakkemoen, da han anmeldte «Fløyel», Kenneths siste plate...) 4. Jeg synes det blir litt arrogant å sette seg til dommer over hvem som «bør beskyttes mot seg selv». Kanskje et større overgrep dette, enn å la folk ta av seg lua og fotograferes? I en tidsalder der «Fuck for Forest» gikk sin seiersgang over all verdens TV-skjermer, der barneskolelærerinner kan ha sex for åpent kamera på Big Brother, der alt synes å være tillatt - inkludert spising fra amputert bein - hvorfor blir det plutselig så tragisk å se et operert hode? Fordi han bare fikk 5000 for det? 5. Kenneth så svært humoristisk på dette, og viste bildet til alle som kom på besøk; han mente det var veldig «Monty Python»... 6. Folk kan ha mange andre motiver for å stille opp i Se & Hør, enn penger. Å sende et livstegn ut til verden: «Ryktet om min død er sterkt overdrevet», som Kenneth ofte sa. Å takke for støtte fra fjern og nær, i en vanskelig tid. Å gi håp til andre i tilsvarende situasjoner, vise verden at man ikke har gitt opp. Fortelle om nye planer, drømmer, håp... Kenneth var ingen taktiker; Gudsjelov! Han var åpen, frimodig, velmenende, tillitsfull og meget, meget bestemt. Ingen «stakkar». 7. Det å være et fritt menneske i et fritt samfunn, må inkludere retten til å begå tabber. Man kan angre på så mangt. At det kan være uetisk å besøke nyopererte på sykehus for å gjøre et «scoop», er vel så. Men Kenneth likte å få besøk. Hadde flere av dem som snakket så varmt om ham etter hans død, kommet for å prate med ham, er det ikke sikkert han ville følt så sterkt for å kommunisere via pressen. Heldigvis kunne han le godt av oppslaget, lenge etterpå. Og han røk aldri uklar med Se & Hør.