Å besøke Norge

BOK-HANDLEREN: Tilbakekallingen av mitt visum kan ses i sammenheng med en rekke forsøk fra Åsne Seierstad og hennes forlag, Cappelen, på å hindre meg i å bringe saken min opp for det norske rettssystemet. Denne forhastede og plutselige beslutningen kom bare noen timer etter at en artikkel om meg sto på trykk i Aftenposten 2. november 2005. Begrunnelsen til beslutningen inneholdt feiltolkninger av mine uttalelser til reporteren fra Aftenposten og hevdet helt uriktig at jeg hadde gitt uttrykk for et ønske om å søke asyl i Norge da jeg besøkte den norske ambassaden i Islamabad.Pressemeldingen fra UDI, som ble lagt ut på nettet 4. november, sier: «Etter at visumet ble utstedt har det imidlertid oppstått tvil angående hans formål med reisen til Norge, og visumet er tilbakekalt. Rais har uttalt både til media og overfor den norske ambassade i Islamabad at han vurderer å søke asyl.» I Aftenposten-artikkelen 2. november siteres jeg på følgende måte: «Jeg overveier å søke asyl. Jeg tror Norge kan være et bra land å bo i. Men min kone liker ikke tanken på dette, hun har noen assosiasjoner til Norge som ikke er gode.»Det jeg sa til reporteren fra Aftenposten, var at selv om jeg er svært glad i Norge, har min kone noen assosiasjoner til Norge, og at det derfor er uaktuelt for oss å bo der. Hvorfor skulle jeg velge å søke asyl der når mesteparten av familien min allerede har fått innvilget visum til Canada? Angående påstanden om at jeg uttrykte ønske om å søke asyl da jeg besøkte ambassaden i Islamabad, når skulle det ha skjedd? Den 21. oktober, da jeg fikk innvilget visumsøknaden? Hvis det var tilfellet, ville visumet ha blitt tilbakekalt tidligere. Den 3. november, dagen etter tilbakekallet? Det var den dagen jeg ble informert om tilbakekallet av Alf Ramslien, som er charge d\'affaires ved ambassaden. Ramslien viste sympati og overraskelse over beslutningen og sa at han var «svært lei seg» over å komme med denne nyheten. Han kunne åpenbart ikke ha uttrykt seg slik hvis jeg på et tidligere tidspunkt hadde kommet til ambassaden og snakket om å søke asyl.

DETTE SKJER etter at mine norske støttespillere og jeg selv i flere år har mottatt truende telefonoppringninger og e-poster for å hindre meg i noen gang å besøke Norge. Nylig fortalte den italienske journalisten Lorenzo Cremonesi meg at etter at han hadde omtalt meg positivt i en artikkel i avisen Corriere della Sera, hadde Åsne Seierstad skrevet et svært sint brev til redaksjonen der hun ga uttrykk for sin misnøye med artikkelen. Og når jeg nå ønsker å møte mine nye advokater i Norge og gjøre research til min egen bok, møtes vi med enda et forsøk på å hindre oss i å komme til Norge. Nå spør jeg nordmenn og alle samvittighetsfulle mennesker som har støttet Afghanistan gjennom tretti års lidelser: Har jeg rett til å besøke Norge eller ikke?