Å delta i sin samtid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UT FRA ARTIKKEL

i Dagbladet tidligere i høst av dramatikerforbundets leder Inger M Lunde og nå reportasje fra engelsk samtidsteater, samt kommentarer, fra Andreas Wiese, så kan det virke som de begge tror at norsk teater er uinteressert i samtidsteater, i politisk teater og i norsk dramatikk.

La misforståelsen oppklares med en gang. Vi er svært interessert.

Først litt definisjon. En ny trend lansert av visse media er «politisk teater». Hva er politisk teater? Saksorientert dramatikk om veiutbygging, nedleggelse av skoler osv., slik som på 70-tallet?

Internasjonale eller nasjonale politiske tema? Alt kan gå inn under merkelappen politisk teater. Definisjonen er også videre, etter min mening. Svært mye av det vi lager av teater, er politisk i den forstand at samhandling mellom individ og samfunn, som forekommer i mange historier, også klassikere, alltid har et politisk aspekt. Enten det er hos Lars Norén eller Shakespeare.

Wiese etterlyser politisk samtidsteater, gjerne norsk. Lunde etterlyser samtidsdramatikk fremfor klassikere (men mener vel norsk, selv om hun ikke skriver det).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer