SKAPTE KRIM-BRÅK: Kulturminister Thorhild Widveys statssekretær, Knut Olav Åmås, foreslo før helga at Kulturrådet kunne slutte å kjøpe inn krimbøker gjennom innkjøpsordningen.. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SKAPTE KRIM-BRÅK: Kulturminister Thorhild Widveys statssekretær, Knut Olav Åmås, foreslo før helga at Kulturrådet kunne slutte å kjøpe inn krimbøker gjennom innkjøpsordningen.. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Å droppe krimbøkene var en elendig idé

Her er et annet innsparingsforslag, Knut Olav Åmås.

Ti millioner mindre i litteraturstøtte? Det klarer dere, vel. Det er jo bare å droppe å kjøpe inn krim til bibliotekene! Omtrent slik lød statssekretær Knut Olav Åmås? svar til bokbransjen, da de i forrige uke protesterte mot krympede budsjetter hos Norsk Kulturråd. Kulturrådet bruker hvert år omkring 120 millioner kroner på å kjøpe inn norsk litteratur til landets biblioteker, gjennom innkjøpsordningen.

Åmås' forslag skapte bråk. Naturlig nok, ettersom det var elendig på mange måter. For det første fordi Åmås ikke egentlig vil fjerne krim fra bibliotekene. Han ville droppe støtten til bøker som ikke «har tvingende økonomisk behov for å være med i innkjøpsordningen». Altså bestselgere. Krim og bestselgere er ikke synonymer, selv om det ofte kan se slik ut.

For det andre fordi dagens krimlitteratur ikke holder til i en inngjerdet bås. Mange av de beste og mest populære bøkene er sjangeroverskridende — som de psykologiske romanene til Karin Fossum, eller den samfunnskritiske Millennium-trilogien til Stieg Larsson. Å luke ut krimmen, kan vise seg å bli en både vanskelig og meningsløs oppgave.

For det tredje fordi du ikke kan fjerne noen av de mest populære bøkene uten samtidig å miste mange av bibliotekbrukerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krimbøkene lokker lesere til biblioteket som ellers ikke ville vært der — og som når de først er der, kan lokkes til å prøve andre ting også. Færre krimlesere— færre lesere til andre bøker også.

Det er ikke slik at Åmås foreslo å fjerne krimhyllene helt. Hvert enkelt bibliotek står fritt til å kjøpe inn hva de vil gjennom egne, kommunale budsjetter. En del av disse pengene går allerede til krim, fordi bibliotekene vil ha kortere ventelister på de mest populære bøkene. Det kan riktignok bli tøffe prioriteringer.

- Kommunene har kuttet drastisk i bibliotekenes budsjetter til de siste årene, sa leder i Bibliotekforeningen, Sissel Merethe Berge, til Klassekampen fredag.

Dersom de skal bruke mer av budsjettene på krim, må noe vike.

De aller mest populære bøkene på biblioteket omfattes ikke av innkjøpsordningen. Det er ikke riktig, slik mange har hevdet de siste dagene, at sju av de ti mest utlånte bøkene er krim. Da telles bare voksenbøkene. Det riktige tallet er tre. De sju andre er oversatte barnebøker, nærmere bestemt serien «En pingles dagbok» av Jeff Kinney. De er ikke innkjøpt av Kulturrådet, men er like fullt godt representert på landets biblioteker.

Knut Olav Åmås, du vil modernisere innkjøpsordningen. Du har sagt at «det går en grense for hvor omfattende disse ordningene kan bli» (j.f. Klassekampen). Du mener åpenbart at ordningen skal støtte litteratur som ikke holdes i live av markedskreftene alene.

Så her er et forslag til deg, Åmås: Kutt bestselgerne fra innkjøpsordningen (gå etter opplagstall, for eksempel.). Men sikre samtidig øremerkede bibliotekmidler til kommunene.

Så kan det enkelte bibliotek vurdere hvordan de kan gi det beste tilbudet til sine brukere, ved å satse på bøkene som interesserer folk fra akkurat det distriktet. Slik får leserne det de vil ha, den smale litteraturen beholder sitt minimumsopplag, og bibliotekene får noen å formidle den til.