STRIDENS KJERNE: Clinton-stiftelsen. Foto: NTB Scanpix
STRIDENS KJERNE: Clinton-stiftelsen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Å dukke unna kritikk på denne måten stiller UD i et dårlig lys

Frekkhetens nådegave.

Meninger

Utenriksdepartementet (UD) har gjort seg utilgjengelig for direkte debatt om Norges rolle i kontroversen rundt Clinton-stiftelsen. Til tross for gjentatte forespørsler over flere dager, var det ingen fra UD som ville diskutere Clinton-stiftelsen da NRKs «Dagsnytt atten» tok for seg saken torsdag forrige uke.

Dagbladet har gjennom en rekke artikler vist til Norges omfattende bidrag til stiftelsens arbeid, og i en lederartikkel fredag 26. august stilte vi spørsmål om hvorfor vi gir betydelige beløp til en stiftelse knyttet til USAs mektigste familie.

UD tok seg tid til å sende oss et kort tilsvar. Det er så frekt og unnvikende i formen at det ikke er rart de skyr radiodebatt. UDs argumentasjon har to hovedpoenger: Det er «påfallende» at Dagbladet ikke har oppdaget støtten før nå, siden den har pågått siden 2007. Dessuten gir ikke Norge penger til Clinton-stiftelsen, vi gir penger til selvstendige initiativer knyttet til stiftelsen.

Det er ikke spesielt påfallende at Clinton-stiftelsen trekkes fram i offentlighetens lys nå. I oppkjøringen til valgkampen har den tidligere utenriksministeres dobbeltrolle som maktpolitiker og privat veldedighetsarbeider blitt gjenstand for omfattende kritikk. Som vi allerede har skrevet: E-poster fra nære medarbeidere tyder på at bidragsytere ba om og fikk møte Clinton som takk for støtten. Nyhetsbyrået Ap har avdekket at over halvparten av de private aktørene som fikk personlige møter med den mektige utenriksministeren, hadde gitt betydelige summer til stiftelsen.

Land som har gitt støtte er blant annet Saudi Arabia, Algerie, Qatar og Oman. Også amerikansk forvarsindustri, selskaper som Boeing og Lockhead Martin, er blant de store donorene til stiftelsens arbeid. Dette skjedde blant annet mens Clinton satt som utenriksminister, hvor store kontrakter innen forsvaret trengte godkjennelse i utenriksdepartementet.

Norge er blant de aller største giverne. I perioden 2007 til 2015 sendte Norge ifølge Norad 584 millioner kroner til Clinton-stiftelsen. Og for de neste tre åra har vi lovet dem ytterligere 92 millioner kroner. Pengene er gått til Clinton Health Access Initiative (CHAI) og Clinton Climate Initiative (CCI). UDs innvending er at pengene ikke har gått til, men via Clinton-stiftelsen. Det er en helt vanlig måte å organisere humanitært arbeid og finansiering. UDs forsøk på unnamanøver er dermed meningsløs, som om de tror stiftelsen og de tilhørende initiativene ikke har noe med hverandre å gjøre.

Prosjektene Norge har støttet er gode. Å dukke unna kritikk på denne måten er imidlertid påfallende arrogant, og stiller UD i et dårlig lys.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook