Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å filme lykken

Det er grått, det er trist, det er januar. Hvilke filmer kan få deg ut av mørketida?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Yngve Sæther, produsent:

- Det er jo ikke så mye nytt på kino nå, så det må bli en videofilm. «Amélie» er en man kan se, men den regner jeg med at alle har sett. Hm. Jeg synes det må være en film med sang, dans eller musikk i seg - og har to kandidater som skiller seg ut, for begge har dette til overmål. Den ene har amerikansk etterkrigstidsoptimisme i seg: «Singing In The Rain». Den er alltid god å se, de danser oppover vegger, stoler, i gaten og i regnet.

Den andre er litt mer melankolsk, men energisk og med fransk lynne: «Paraplyene i Cherbourg». Ja, den har visst også regn i seg. Men det kan være godt å se en god tragedie når det er januartungt. Det kommer litt an på om du trenger en vitamininnsprøytning, eller å få dyrket din egen sjølmedlidenhet for å skjønne at du ikke har det så verst sjøl. For meg funker en vekselvirkning.

Marian Saastad Ottesen, skuespiller:

- Jeg har akkurat vært og sett «Moulin Rouge», det er en skikkelig overskuddsfilm når alt er mørkt og trist! Det som er så deilig, er at den er så stor - det er så mye farger, mye musikk, voldsom scenografi. Det er deilig å se noe som er så mye av alt. Historien er litt trist, men det var ikke på grunn av historien jeg gikk og så den. Det var for musikken, dansen, fargene og alt det andre.

Birger Vestmo, Filmpolitiet i Petre:

- Jeg har en film som jeg vender tilbake til hvis det skulle være en mørk dag eller periode - men den er ganske utypisk: «Indian Summer». Det ligger litt i ordet at det skal være sommer og sol, men det er en film om en gjeng trettiåringer som vender tilbake til sommerleiren hvor de møttes som barn. De gjenforenes til en sommer hvor de vender tilbake til barndommen, gammelt vennskap, gammel romanse og gammel fiendeskap - og får revurdert sitt ståsted i livet. Det er ikke en Oscarvinner vi snakker om her, men en fantastisk koselig film med en veldig hyggelig gjeng med skuespillere. Det vises veldig godt i filmen at det var en hyggeinnspilling. Det er en klassisk feelgood -film, ganske sentimental. Jeg vet ikke hvorfor jeg falt pladask, de fleste har ikke hørt om den. Jeg så den en dag for noen år siden, en dag som var litt kjip, og jeg passer på å se den minst et par ganger i året.

Øyvor Dalan Vik, filmkritiker:

- Liker jeg sånne varme og hyggelige filmer egentlig? Nå må jeg tenke meg om... Nei, jeg vil heller si at jeg alltid vender tilbake til Stanley Kubrick. Fordi det alltid er noe nytt å oppdage når man ser filmene hans. Jeg blir alltid glad når jeg har fått en ny utfordring, noe å tygge på - det er en egen glede å få en ny innsikt. Det kan være greit å begynne med «Eyes Wide Shut», selv om det er en skam å se den på video - men hvis man ikke har annen mulighet, så må man det. Det er en bedre inngang til Kubrick enn for eksempel «Clockwork Orange», som er så heftig at man blir syk og kvalm og dårlig av den.

Pia Tjelta, skuespiller:

- «Det nya landet», den er helt fantastisk! Hvorfor? Du kjenner det med en gang du går og ser den. Det handler om en fyr som elsker Sverige, og han roper det hele tiden - og om to asylsøkere som ikke får oppholdstillatelse, og som reiser gjennom landet. Det høres trist ut, men det er utrolig flinke skuespillere, masse humor og alle karakterene er dratt ut. Mange av scenene er slik at hvis det hadde vært i en norsk film, så hadde det blitt too much . Men det er så utrolig godt gjennomført, helt til minste birolle. Den høres kanskje litt døv ut, men jeg lo i en og en halv time, og gråt den siste halvtimen. Humor og smerte hånd i hånd. Det funker alltid.

Brita Møystad Engseth, kulturredaktør i Dagsavisen:

- Det er intet som renser systemet bedre enn en god action. Akkurat nå, i disse post 11. september-tider, så ville jeg ha sett «The Siege» som kom for noen år siden, med Denzel Washington, Bruce Willis og Annette Bening. Og så anbefaler jeg at man går ut og kjøper superpakken med «Die Hard»-triologien . Det som er så bra med action, er at det lammer hjernen totalt. Man blir veldig grepet, revet med i et voldsomt tempo - eskapisme er et kodeord nå. Og actionfilmer rydder opp i universet sitt. Når filmen er over, så er alle de slemme døde og alle de snille har vunnet. Det er ingen løse tråder.

Hele Norges coronakart