PÅ NORSK: Friedrich Nietzsche er svært lesbar, og lar seg ikke lett sette i et fastlåst system, skriver Fredrik Wandrup. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
PÅ NORSK: Friedrich Nietzsche er svært lesbar, og lar seg ikke lett sette i et fastlåst system, skriver Fredrik Wandrup. Foto: WIKIMEDIA COMMONSVis mer

Å filosofere med hammer

Snart er alle Nietzsches samlede verker oversatt til norsk.

- Jag ser at du leser Nietzsche. Da tar det nog inte lång tid innan du tar livet av deg.

Replikken kommer fra en fjern tid, en gang jeg jobbet på lageret til Banan-Mathiesen på Filipstad-kaia, i huset med den enorme, halvskrelte bananen på taket. Jeg satt med en Nietzsche-bok mellom fingrene og brukte pausen så godt jeg kunne. Foran meg sto en finne, en litt trist, pæreformet skikkelse som av en eller annen grunn gikk omkring med en lagerfrakk på et bananmodneri i Norge.

Jeg så på blikket hans at han trolig visste hva han snakket om. Men jeg forsto heldigvis ikke på langt nær alt det jeg leste, så jeg overlevde.

Dette var i 1970, og til tross for at Karl Marx og Friedrich Engels var de heteste figurene på den filosofiske catwalken, kom det ut forbløffende mange Nietzsche-oversettelser på kort tid; «Tragediens fødsel», «Slik talte Zarathustra», «Ecce homo» og «Moralens genealogi».

Nietzsche har alltid tiltrukket seg unge mennesker, dels på grunn av sitt konsekvente opprør og sin uforsonlige kritikk. Men også formen har en appell; den sterke ordbruken, aforismene, de rødglødende ordene som gnistrer fra hans stilistiske smie når han «filosoferer med hammeren», som det heter i undertittelen til boka «Avgudenes Ragnarok».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ti år år siden forlaget Spartacus forkynte at de ville utgi Nietzsches samlede verker på norsk. De er langt på vei til å lykkes.

Bare ett av de store hovedverkene, «Menschliches, Allzumenschliches I og II», pluss noen mindre verk, gjenstår etter at forlaget rett før jul utga bind nummer ni og ti i serien, «Ecce homo - hvordan man blir det man er» (1888), i Trond Berg Eriksens oversettelse fra 1970, og «Slik talte Zarathustra - en bok for alle og ingen» (1883-1885), i en ny oversettelse av Bjørn Christian Grønner.

I likhet med Platon (som mirakuløst fins i samlede verker fra Vidarforlaget) og Søren Kierkegaard (som Oktober stadig kommer med nye bøker av) er Friedrich Nietzsche like mye dikter som filosof. Han er svært lesbar, og lar seg ikke lett sette i et fastlåst system.

Norske forfattere som Garborg, Hamsun og Ibsen leste ham ivrig etter at dansken Georg Brandes introduserte ham i skriftet «Aristokratisk radikalisme» (1889). Harald Beyer redegjør for påvirkningen i sitt storverk «Nietzsche og Norden I og II» (1958-1959). I nyere tid har Trond Berg Eriksen utgitt boka «Nietzsche og det moderne» (1989) og Arne Melberg «Forsøk på å lese Nietzsche» (2003).

Nietzsche selv satte «Slik talte Zaratustra» høyest av alle sine verk. «Med den har jeg gitt menneskeheten den største gaven den hittil har fått...en uutømmelig brønn som intet spann heises ned i uten å komme opp fylt med gull og gods,» skriver han i forordet til «Ecce homo».

Han forsikrer at hans hensikt ikke har vært å skape verken en profet, fanatiker eller religionsstifter, men en skikkelse som oppfordrer til kritisk og selvstendig tenkning. Han siterer også et utdrag fra boka, der en av Jens Bjørneboes favorittaforismer står gjengitt: «Man takker sin lærer dårlig ved alltid å forbli elev.»