Sangtradisjoner: Hartvig Nissens skole var det første gymnas som opprettet musikklinje i 1955. Her ser vi Ingeborg Kindem (tv) i arbeid med å instruere noen av de unge elevene i korsang.
Foto: NTB scanpix
Sangtradisjoner: Hartvig Nissens skole var det første gymnas som opprettet musikklinje i 1955. Her ser vi Ingeborg Kindem (tv) i arbeid med å instruere noen av de unge elevene i korsang. Foto: NTB scanpixVis mer

Klassisk-kommentaren

Å fjerne sang i overordnede skoleplaner er en dårlig idé

Sang er livsnerven vår.

Kommentar

Kunnskapsministeren har foreslått å fjerne noe menneskelig og fundamentalt i vår tilværelse. Sang skal ikke lenger nevnes spesifikt i skolens overordnede planer, men inngå i en udefinert kulturvirksomhet der alt mulig annet er stappet inn.

Den tradisjonelle sangen er en av våre siste skanser der menneskelig utfoldelse gjøres uten digital kontroll. Sanger underbygger fellesskap, skaper identitet, gir livsglede og ny innsikt. Andre satsingsområder i samfunnet som menneskeretter og mobbing får kontinuerlig fokus, mens sang ikke skal ha særfordeler lenger.

Politikerne viser åpenbart en redsel for å særbehandle et spesifikt kulturelt uttrykk, selv om det er livsnerven vår. Er det frykt for at sang skal fortrenge andre fag i skolen? Eller er det en engstelse for at sangene skal virke splittende på elever og lærere? Må vi lage nye julesanger med et innhold som alle kan synge?

Norges nasjonalsang skrevet i Bergen i 1859 av Nobelprisvinner Bjørnstjerne Bjørnson - «Ja vi elsker dette landet» - kan snart ikke framføres lenger fordi folk har glemt teksten. Hvis ikke sangen i skole beholder sin naturlige og rettmessige posisjon, vil noe dypt i oss alle dø. Kravene fra kunnskapsministeren om samlet ressursbruk og valgfrihet for den enkelte bør ikke overprøve sangen som kulturelt ankerfeste.

Men dette føyer seg inn i et mønster. Innbyggerne skal på den ene siden få velge alt mulig: sykehus, fastlege og private skoler. Samtidig blir virksomheter lagt ned fordi staten skal spare penger. Post og offentlige tilbud forsvinner mange steder, mens politiet samles i byene. Stordriftsfordeler heter det, begrunnet i internasjonale krav, ressurser og ny teknologi.

Det er besnærende når unggutter hjulpet av dataprogram lager hits som når ut til en hel verden, mens naboen som gikk på konservatoriet jobber som sjåfør. Verden er ikke som den en gang var. Problemet er at teknologien i dag dessverre også kan fortrenge det autentisk menneskelige. Sang er en avgjørende motvekt mot dette. Lykke måles ikke i stordriftsfordeler og valgfrihet, men i genuine og ekte opplevelser mellom mennesker. De som snakker om myke og harde fag i skolen, har forstått lite. Sang er både tekst, kommunikasjon, musikk, matematikk og psykologi. Og enda mye mer. Denne utøvelsen vil noen minimere i skolens planer.

Til helgen arrangeres NM for kor i Trondheim med 45 kor og 1100 sangere. Disse utøverne er hjørnesteiner i landet vårt og byr på formidable opplevelser gjennom hele året. Korsang har alltid vært en bærebjelke også i den klassiske musikken, og våre profesjonelle symfoniorkestre har knyttet til seg kor som bidrar når Beethovens 9. symfoni eller Mozarts «Requiem» oppføres. Rock, opera og musikal-sjangeren uten mennesker som synger er utenkelig. Det finnes myriader av kor i landet vårt.

Å fjerne sang i overordnede skoleplaner er en dårlig idé. Følgende framtidsscenario er ikke utenkelig: Strømforsyningen forsvinner, og folk lurer på hva de skal gjøre. «Kan vi ta en sang? Nei, det går ikke, nettet er nede.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook