Statsborgerskapet er den formelle bekreftelsen på båndet mellom stat og borger. Regjeringens nye lovforslag om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold og hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, er i så måte svært dramatisk.
Bakteppet for lovforslaget er ikke mindre dramatisk: Faren for terrorhandlinger og den økende oppmerksomheten om fremmedkrigere er forhold som kan legitimere nytenkning om straffetiltak. Ingen forskning vi kjenner til kan imidlertid dokumentere at innføring av tap av statsborgerskap har en forebyggende effekt på deltakelse i terrorvirksomhet. Lovforslaget legger en slik effekt til grunn, men dette bygger verken på forskning eller forarbeidene i NOU2015:4 Tap av statsborgerskap.
Basert på vår forskning om statsborgerskapspolitikk og menneskers erfaringer av statsborgerskap, ser vi tre prinsipielle problemer med regjeringens nye lovforslag om tap av statsborgerskap.
1. Lovforslaget forutsetter dobbelt statsborgerskap. I praksis er dette et problem med tanke på likhet for loven, fordi dette vil kunne føre til ulik straff for personer som begår identiske forbrytelser, avhengig av om de har dobbelt statsborgerskap eller ikke. Det er imidlertid et større prinsipielt problem at statsborgerloven – dersom forslaget vedtas – legger til grunn et forhold som den egentlig forbyr, ettersom dobbelt statsborgerskap prinsipielt ikke tillates i Norge. At statsborgerskapet er viktig for staten, og i så måte også ønskes å brukes aktivt i politikkutvikling, er rimelig. En statsborgerskapspolitikk som er selvmotsigende, er imidlertid problematisk. Gjennom forslaget økes forvirringen omkring hvordan den norske stat ønsker å forholde seg til statsborgere som har, eller har hatt, andre statsborgerskap enn det norske. Dersom forslaget om tap av statsborgerskap vedtas og regjeringen ikke samtidig formelt aksepterer dobbelt statsborgerskap, slik de øvrige nordiske og de fleste andre europeiske land, kommer Norge dessuten i en internasjonal særstilling; alle land med liknende bestemmelser aksepterer dobbelt statsborgerskap.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger