Å gå i barndommen

Hvorfor lengter populærkulturen førti år bakover i tid?

IT WAS FORTY YEARS AGO TODAY: Suksessen til «Mad Men» er forutsigbar om Adam Gopnik har rett i at populærkulturen resirkulerer seg selv med førti års mellomrom.
IT WAS FORTY YEARS AGO TODAY: Suksessen til «Mad Men» er forutsigbar om Adam Gopnik har rett i at populærkulturen resirkulerer seg selv med førti års mellomrom. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I sin jakt på det nye vender populærkulturen seg mot det gamle. Tidligere tiders trender tråles etter inspirasjon for nye fantasier og fortellinger. Det er velkjent. Men av noen tusen år med menneskehet, hvilke fliker av fortiden er det som blir gjenstand for denne fjortisaktige populærkulturelle forelskelsen?

Skribent Adam Gopnik i The New Yorker mener å ha funnet syklusene som styrer nostalgien i kulturen: Fortidslengselen retter seg primært mot det som skjedde førti år tidligere. Femtiårene produserte storfilmer fra første verdenskrig og Titanics forlis. Sekstitallet hadde suksesserien «The Roaring 20s» og Beatles? tyvetallspastisjer. Det sene nittitallet resirkulerte femtitallets conversesko og sukkersøte jentemote. Og i 2012 er «Mad Men» middagsselskapssamtaleemne nummer én.

Så kan man jo, om man vil, kremte og påpeke at dette er en forenkling. En eksplosivt fruktbar tid som sekstitallet blir for eksempel hentet opp jevnlig, uavhengig av avstanden i tid. Men Gopniks kart sammenfaller dels med terrenget.

Og forklaringen han tilbyr, virker ikke usannsynlig: Førti år etter en historisk epoke har de som da var barn, havnet i førtiåra eller femtiåra. De er blitt produsenter og beslutningstagere. De har fått tyngden til å lage det de ønsker, eller makten til å gi prosjekter grønt lys. Og hva slags fortellinger er det da som blir fortalt? Jo, fablene fra deres egen barndom, fra en verden som ennå var forunderlig og full av muligheter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer