KRITISK TIL FORSLAGET: Mediemangfoldsutvalget foreslår å gi nyhetsmedier fritak fra arbeidsgiveravgiften i en tidsbegrenset periode, for å hjelpe mediene i en periode hvor det er vanskelig å finansiere god journalistikk. Det mener Ib Thomsen, mediepolitisk talsperson i Frp, er en dårlig ide. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISK TIL FORSLAGET: Mediemangfoldsutvalget foreslår å gi nyhetsmedier fritak fra arbeidsgiveravgiften i en tidsbegrenset periode, for å hjelpe mediene i en periode hvor det er vanskelig å finansiere god journalistikk. Det mener Ib Thomsen, mediepolitisk talsperson i Frp, er en dårlig ide. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Mediemangfoldsutvalgets rapport:

- Å gi enhver bransje som sliter fritak fra arbeidsgiveravgift er virkelig ikke løsningen

Ib Thomsen (Frp) synes ikke det er noen god ide å la nyhetsmedier slippe å betale arbeidsgiveravgift i en periode, slik Mediemangfoldsutvalget foreslår. 

(Dagbladet): - Å gi fritak for arbeidsgiveravgift er et veldig dårlig forslag, og vil føre til en massiv statlig subsidiering av medieselskaper, som kommer på toppen av pressestøtten, sier Ib Thomsen, mediepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Han reagerer på at Mediemangfoldsutvalget forelår at nyhetsmedier skal bli fritatt fra arbeidsgiveravgiften i en tidsbegrenset periode. Arbeidsgiveravgift er en skatt arbeidsgivere har plikt til å betale av lønnskostnader for alle sine ansatte. Dette var et av en rekke tiltak utvalget foresår i rapporten som ble lagt frem i dag. Her har de utredet hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statlige midler kan benyttes.

Thomsen legger til at Frp mener at å gi statssubsidier til en bestemt næring, prinsipielt sett er feil.

- Det vil fungere som en bremsekloss på nødvendig omsetilling og nytenkning i mediebransjen. Å gi enhver bransje som sliter fritak fra arbeidsgiveravgift er virkelig ikke løsningen, sier Thomsen.

Momsfritak og minstetilskudd

Mediemangfoldsutvalget har jobbet i ett og et halvt år med løsninger for hvordan man kan sikre mediemangfoldet i Norge. Dette er hovedpunktene i rapporten.

  • Momsfritaket blir utvidet til alle nyhets- og aktualitetsmedium og salg av enkeltartikler.
  • Et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap.
  • Produksjonstilskuddet til nyhetsmedier blir videreført, men med flere justeringer.
  • Lokale medium mottar et minstetilskudd på 750 000 kroner. Nordnorske aviser får et minstetilskudd på 1 295 000 kroner.
  • Tilskuddsatsen for nummertoaviser i storbyene, det vil si ikke riksdekkende meningsbærende aviser, blir erstattet av satsen for lokale nummertomedium. Denne endringen blir faset inn over fire år.
  • Utvalget foreslår også at man overfører statens eierskap av NRK til en stiftelse, for å sikre seg mot at politikere i fremtiden skal kunne styre NRK.

Dagbladet og Aller har også tidligere tatt til orde for et fritak for arbeidsgiveravgift i mediebransjen. Nå følger Mediemangfoldsutvalget opp dette forslaget.

Forslaget om å utvide momsfritaket er Thomsen for, og mener dette vil føre til mer likebehandling. Selv om Frp prinsipielt er imot produksjonsstøtten, sier Thomsen at det er bra at den settes lavere når man først skal ha den, og at forslaget bidrar til mer rettferdig fordeling av støtten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ligner vår politikk

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson, Arild Grande, er derimot mer fornøyd. Han mener forslagene ligner mistenkelig på Arbeiderpartiets politikk.

- Vi har i våre alternative budsjetter satt av penger til økning i produksjonsstøtten, vi har kjempet for å sikre en kommersiell allmennkringkaster på tv i Bergen, og vi foreslår en kommersiell allmennkringkaster på radio utenfor Oslo. Vi har foreslått å heve minstesatsen til lokalavisene i produksjonsstøtten, og vi vil programfeste å utvikle ordninger som bidrar til innovasjon og til at lokalaviser kan lykkes med overgangen til nye plattformer, sier han.

- Det nye her, nemlig fritak fra arbeidsgiveravgift i en periode, er kanskje det mest krevende forslaget. Det må vi se nærmere på, legger han til.

Frykter langsom reaksjon

Grande er enig med Mediemangfoldsutvalget i at det haster å få på plass tiltak for å sikre mediemangfoldet i Norge. Men han sier han frykter at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil få fortgang i saken, men legge rapporten i en bunke for uløste saker som overlates til neste kulturminister etter valget.

Selv om Grande er enig i mye i rapporten, er han kritisk til forslagene om kutt i produksjonstilskudd for nummer to-aviser i storbyene, og redusert tak på produksjonstilskuddet.

- Utvalget forutsetter at disse forslagene skal kombineres med fritak for arbeidsgiveravgift, men sier selv at det skal være tidsavgrenset. Det vil kunne bli dramatisk for avisene som rammes. Jeg er også skeptisk til å oppheve forbudet mot utbytte. Det er viktig at offentlige midler går til formålet og ikke til utbytte, sier han.

Kårstein Løvaas, mediepolitisk talsperson i Høyre, er med ordknapp om hva han mener om rapporten.

- Vi vil verken avvise eller kvittere ut noen av forslagene nå. Håper alle er med på å debattere samtlige forslag og lytte til høringen, skriver han i en SMS til Dagladet.

- Ikke fantasifulle i finansieringen

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vil heller ikke svare på hvilke av forslagene hun ønsker å prioritere, eller hvor mye penger man er villig til å bruke på disse tiltakene.

- Nå skal jeg gå grundig gjennom utredningen. Det blir også ikke minst interessant med høringsrunden. Til syvende og sist er det min oppgave å gjøre en prioritering av hva jeg mener vil sikre at flest mulig får best mulige forutsetninger i tiden framover, sier hun til Dagbladet.

Helleland mener utvalget har kommet med konkrete forslag, men legger til at de ikke har vært veldig fantasifulle i inndekningen og finansieringen.

- Det påpeker jo utvalget selv også. De sier at det beste hadde vært om mediene var selvfinansierende. Her ber man jo om at staten går inn, og jeg ser jo at det er en overgangsperiode de foreslår. Nå er det også første gang en regjering sier at vi vil betale for en kommersiell allmennkringkaster, og det er fordi man ser at det er nødvendig for å sikre mediemangfold, den offentlige samtalen og demokratiet, sier kulturministeren.