Å gjøre barn til lesere

Klassikerne er ikke alltid best.

Gjør en test: Skriv navnet på ti norske, nålevende skjønnlitterære forfattere. Ta deretter samme testen med norske barne- og ungdomsbokforfattere. Fjern dem du kjenner til fordi de skriver voksenbøker (Ragde, Nesbø etc.), og se hvor mange du sitter igjen med. Når du uten problemer kan ramse opp ti norske, nålevende barne- og ungdomsbokforfattere - først da er du klar til å veilede barna dine inn i litteraturen.

Det er voksne som er formidlerne av barne- og ungdomslitteraturen. Det er vi som må gjøre den tilgjengelig og motivere barn og ungdom til å lese den. Og det gjør vi ikke bare ved å finne fram de gamle favorittene fra da vi selv var barn. Vi må finne fram til den nye litteraturen. Den fantastisk gode litteraturen som skrives for barn i dag, men som vi som voksne sjelden ser eller hører om.

Pisa-undersøkelsene viser gang på gang at norske elever ikke er så flinke til å lese som vi ønsker at de skal være. Det beste man kan gjøre for å forbedre både skrive- og leseferdighetene, er å lese. Løsningen er imidlertid ikke å presse enda mer inn i en sprengt timeplan. Lesing må være en naturlig og morsom del av hverdagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig har det blitt lagt fram språkmeldinger fra både Kunnskapsdepartementet og Kirke- og kulturdepartementet. At vi får to språkmeldinger omtrent samtidig, tyder på bekymring for det norske språket. Kirke- og kulturdepartementet ønsker å arbeide for å bevare det norske skrifts- og talespråket bl.a. gjennom tiltak som skal styrke leselyst og litteraturformidling. Det er flott, men selv ikke all verdens leselystaksjoner eller formidlingsorganisasjoner får barn til å lese uten at foreldrene er med på laget. Til tross for iherdig innsats fra lærere, bibliotekarer, bokhandlere og andre formidlere, er det i siste instans foreldre og besteforeldre som bestemmer. Det er de som kjøper bøkene, og det er de som eventuelt tar med barna på biblioteket og låner.

Leseferdigheter kan trenes. I formidling av litteratur legges det vekt på de gode bøkene. Det kan virke mot sin hensikt. Har du aldri stupt, er det dumt å forsøke seg fra tieren. Har du aldri lest en hel bok, er det dumt å starte med en tykk og vanskelig. Vi må oppmuntre barna til å velge bøker fritt, og la dem lese bøker der vi selv synes handlingen er spinkel og språket klisjéfullt. Vi som fremdeles er lesere i voksen alder, leste også en lang rekke dårlige bøker som barn. Bøker vi siden har glemt. Disse var nødvendige for å øke lesehastigheten og internalisere lesingen. For å lese er ikke bare å skjønne hva som står på siden. Det handler også om å skape film i hodet. For å få til det, må vi trene på bøker med stor skrift og mye handling.

På den annen side; lar vi barn bare lese dårlige bøker, får de ikke nødvendigvis sansen for den gode litteraturen. På samme måte som barn som spiser på McDonald’s hver eneste dag neppe utvikler sans for det fine, franske kjøkkenet. Vi må ligge i forkant av barna våre. Hjelpe dem videre. Kjenne til bøkene og forfatterne, og gi barna gradvis bedre litteratur. Litteratur som utfordrer, utvikler og berører på en måte bare litteratur kan. Og for å få til det, må vi selv kjenne til denne litteraturen.

Så hva skal dagens barn og ungdom lese? Norsk barne- og ungdomslitteratur har aldri vært bedre. Norske forfattere har to år på rad vunnet Bologna Ragazzi Award - en ekstremt prestisjetung, internasjonal barnebokpris. I Norge utgis det strålende bøker for barn og ungdom innen alle sjangere. Norsk barne- og ungdomslitteratur er det i internasjonale toppsjiktet. Likevel opplever vi at de eneste norske barne- og ungdomsforfatterne foreldre har hørt om, er Vestly, Egner og Prøysen. Det er mye fint å si om bøkene deres, men dagens ungdom trenger å høre om samtidsforfatterne i tillegg. Det som formidles til barna er ofte gammelt, og det gjør at de må finne den nye litteraturen selv.

Forskning har vist at voksne ønsker å lese bøker som omhandler stedet de selv er fra eller er skrevet av en som bor der nå eller i hvert fall har vokst opp der. Vi liker bøker som på en eller annen måte gjenkjennes som sanne, eller som gir oss følelsen av å lære noe nytt. Sånn er det trolig for barn og ungdom også. Hvis de får muligheten, vil de lese bøker som omhandler deres egen virkelighet. Selv om jeg selv hadde stort utbytte av å lese den realistiske 70-tallslitteraturen da jeg vokste opp, vil jeg tro mine egne barn heller leser bøker der blokker og drabantbyer anses som en selvfølge, skilsmisser som relativt vanlig, og der internett og mobiltelefoner er en del av kommunikasjonsmønsteret. Det kan gjerne lese klassikerne, men kanskje er veien inn i litteraturen litt enklere hvis de får lese noe som opptar dem og framstår som gjenkjennelig og relevant.

LESEGLEDE: Sverre Henmo mener barn bør lese fordi det gir dem gode opplevelser. - Vi må slutte å mase. Finner de den litteraturen som oppleves som relevant for dem, vil de fortsette å lese, skriver han. Foto: ODD ROAR LANGE/DAGBLADET
LESEGLEDE: Sverre Henmo mener barn bør lese fordi det gir dem gode opplevelser. - Vi må slutte å mase. Finner de den litteraturen som oppleves som relevant for dem, vil de fortsette å lese, skriver han. Foto: ODD ROAR LANGE/DAGBLADET Vis mer

Hva skal foreldre gjøre? Først og fremst må foreldre slutte å tro at bøker de selv leste da de var barn alltid er det mest interessante for barn og ungdom i dag. Det er fint å lese klassikerne, men det skjer store ting i litteraturen nå også. Kanskje kunne foreldre fått bedre innblikk i egne barns oppvekstvilkår hvis de leste nåtidens barne- og ungdomsbøker? Det kan til og med hende de ville få noen store litterære opplevelser på veien. Vi må ta med oss barna på biblioteket og vi må gå i bokhandelen og kjøpe nye, norske bøker. Og vi må benytte oss av kompetansen bibliotekarer og bokhandelansatte besitter. Vi er nødt til å oppsøke den gode samtidslitteraturen for barn og ungdom aktivt. Først når vi selv vet hvor den er, kan vi hjelpe barna våre å finne fram til den.

Noen mener barn og ungdom bør lese for å bevare det norske språket, noen for at de skal bli flinkere til å lese og skrive, andre igjen fordi litteratur er den beste metoden for å utvikle empatiske evner. Jeg mener de bare bør lese fordi det gir dem gode opplevelser. Vi må slutte å mase. Finner de den litteraturen som oppleves som relevant for dem, vil de fortsette å lese. Det viktigste i oppdragelsen er imidlertid ikke er hva vi sier, men hva vi gjør. Ingenting av det ovenstående hjelper hvis ikke vi voksne også leser. Vi burde også lese den norske barne- og ungdomslitteraturen. Ved å sette av tid og prioritere egen lesing, vil vi altså kunne hjelpe barna våre til intet mindre enn bedre karakterer på skolen, bedre framtidsmuligheter, større empati og store opplevelser. I tillegg vil vi kanskje skjønne dem bedre. Det er nesten for godt til å være sant. Så sett i gang: Hvor mange norske, nålevende barne- og ungdomsbokforfattere kan du navnet på? Klarer du ti allerede?

Å gjøre barn til lesere