OVER STREKEN: - En måte å forhindre overtramp og maktmisbruk er å sikre at den svakere parten står sterkere – alltid – uansett. Da må generelle virkemidler tas i bruk, som ikke krever at man søker særskilt oppmerksomhet eller beskyttelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix
OVER STREKEN: - En måte å forhindre overtramp og maktmisbruk er å sikre at den svakere parten står sterkere – alltid – uansett. Da må generelle virkemidler tas i bruk, som ikke krever at man søker særskilt oppmerksomhet eller beskyttelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Debatt: borgerlønn

Å ha råd til å si nei

Maktmisbruk og utnyttelse har grobunn der det finnes maktesløse mennesker. Med borgerlønn blir det lettere for alle å si både ja og nei til hverandre.

Meninger

Borgerlønn reduserer en grunnleggende maktubalanse i samfunnet, og vil gi mindre grobunn for utnyttelse og trakassering. Når en har et inntektsgulv det ikke går an å falle gjennom, blir det lettere å unngå ubehagelige situasjoner som i #metoo-avsløringene, samt en rekke andre.

Spaltist

Øyvind Steensen

Visuell formgiver og spill- og filmskaper, samt talsperson for Borgerlønn BIEN Norge.

Siste publiserte innlegg

Prosessen med å gå etter og stramme opp ledere og maktfigurer adresserer bare én side av dynamikken. En annen måte å forhindre overtramp og maktmisbruk er å sikre at den svakere parten står sterkere – alltid – uansett. Da må generelle virkemidler tas i bruk, som ikke krever at man søker særskilt oppmerksomhet eller beskyttelse.

Vi kan anta at avsløringene i #metoo-kampanjen bare er toppen av isfjellet av ubehagelige opplevelser folk har i arbeidslivet. Hvis alle mottar en beskjeden, men levelig grunninntekt uansett hva som skjer ellers i livet, gir det dem mer trygghet til å tørre å stå opp for seg selv, si nei til ubehageligheter og/eller varsle om dem. Skjevhet i maktforhold er ofte i kjernen av sakene – offeret er redd for å sette ned foten eller varsle om hendelsen av frykt for karriere og videre trakassering. Også utenfor arbeidslivet gjør økonomisk usikkerhet at mange blir fanget i nedbrytende forhold. Borgerlønn er bevist å øke likestilling og personlig frihet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holdningskampanjer, strammere regler og gapestokk har sin effekt, men en universell løsning som endrer på den grunnleggende insentivstrukturen for millioner av mennesker kan gi store utslag.

Resultatet? Friskere, lykkeligere mennesker. Et mer demokratisk samfunn og arbeidsliv. Og en mer velfungerende økonomi.

Dette går nemlig til kjernen av maktfordeling i samfunnet vårt. Hvis ikke folk tar sjansen på å si ja eller nei i tråd med sine verdier og ønsker, så er de ikke frie. La oss ta en titt på det mytiske «frie markedet».

Idealet om det frie markedet baserer seg på at tilbud og etterspørsel skal være en funksjon av alle våre valg og ressurser. Et stort antall frie valg gjort av forskjellige mennesker blir en slags kollektiv intelligens som har bedre sjanse til å ta samfunnet i riktig retning enn en liten gruppes smalere preferanser. «Markedets usynlige hånd» skal altså styres av vår felles hjerne. Slik får vi det beste ut av vårt mangfold og sprer risiko. Det likner på hvordan ting skjer i naturen - nye former, funksjoner og synergier får utfolde seg uten sentralstyring.

Det vi har i dag er noe helt annet og likner mer på en gisselsituasjon. Rundt forhandlingsbordet tilbyr noen arbeidskapital, noen idékapital og noen omsorgskapital. De som tilbyr økonomisk kapital bidrar med byttemiddelet som gjør handelen av varer og tjenester lettere. I teorien skal alle partene kunne holde tilbake det de tilbyr for å søke mest mulig attraktive løsninger. Men forhandlingskraften er altfor skjev når én av partene kan diktere prisen og nytteverdien til alle de andre. Når de med økonomisk kapital i praksis har makt over liv og helse for de andre, så blir det ikke en gjensidig byttehandel, det blir utbytting under tvang.

Lovnaden om markedets fortreffelighet fremstår som ren svindel så lenge forhandlingen er en farse rigget til fordel for de som eier penger, patenter, teknologi og infrastruktur. Alle som kjenner arbeider- og fagbevegelsens historie kjenner dynamikken: De som tilbyr arbeidskraft har måttet organisere seg for å motvirke de organiserte pengers makt. Men i dagens ultra-individualiserte og mangefasetterte samfunn er det det ikke lett å verne maktbalansen med målrettede tiltak. Arbeidslivet kommer trolig aldri til å se slik ut som det gjorde for hundre år siden. Solidaritet må inkludere folk som jobber på ulike måter og tilbyr ulike ting – derfor må vi ha borgerlønn. Alternativet er at de som tilbyr arbeids-, idé og omsorgskapital fortsetter å bli splittet mens forhandlingsmakten til de pengesterke er så stor at de tar kontroll over politikken selv.

Sentralisert makt fungerer på samme måte om den er privat eller offentlig, eller en kombinasjon. Dagens marked er like lite fritt som i en hvilken som helst planøkonomi. Det har også omtrent samme effekt: inngrodde preferanser og fordommer får dominere, og man får stagnasjon, korrupsjon, nepotisme og et lokk på nytenking, konkurranse og samarbeid.

Maktmisbruk og utnyttelse har grobunn der det finnes maktesløse mennesker. La oss sikre alle en grunnleggende økonomisk trygghet som garanterer dem et visst nivå av muligheter og makt over eget liv. Med borgerlønn blir det lettere for alle å si både ja og nei til hverandre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook