Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

a-has røtter

«The Demo Tapes» forklarer hvorfor a-ha ble superstjerner. Men utgivelsen viser også hvor det kunne ha gått galt.

CD: For tjue år siden var a-ha et nyklekket indieband som forsøkte å definere seg selv musikalsk. Skulle Morten, Magne og Paal være synthpopkommersielle new romantics ? Eller skulle de dyrke et særere og mer new wave -inspirert lydbilde?

Resultatet ble som kjent et sted midt imellom, men på «The Demo Tapes», som følger med den nye a-ha-boka «The Swing Of Things», kan vi høre hvordan bandet en gang i tida prøvde seg fram i lydlandskapet.

Demotapen består av både uutgitt materiale og demoversjoner av kjente låter. De beste er naturlig nok de som til slutt endte opp på et a-ha-album. Demoversjonen av «Take On Me» er nesten The Cure-aktig enkel og avkledd. Selv om Morten synger ganske skingrende, er låta også sjarmerende skranglete. Ja, med litt moderne programmering kunne den faktisk ha svingt seg rett inn i dagen post-postpunk-bølge. På samme måte er demoversjonen av «The Swing of Things» - med sine elementer av både Duran Duran og Joy Division - hjerteskjærende flott.

Men så har vi feilslagene, da. De låtene som etter hvert ble for enkle, retningsløse eller rett og slett for fjollete til å havne på et album. «Presenting Lily Mars» høres for eksempel ut som klimprende og tivoliinspirert blanding av The Beatles' «Eleanor Rigby» og en Monty Python-sketsj. På «Dot the I» synger Morten som om han var en kabaretsanger, og «Monday Mourning» sutrer mer enn et halvsovende barn i trassalderen.

Men selv om «The Demo Tapes» består av en broket blanding låter, er det utrolig interessant å få et innblikk i hva som rørte seg i a-ha før det ble a-ha .

Og gamlelåtene deres er uansett mer interessante enn mye av det som gis ut i Norge i dag.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media