Jeg tror alle ønsker å hjelpe mennesker i nød. Hvordan vi prioriterer varierer veldig. Det er noe som heter at alle monner drar, og det er mye riktig i dette. Men det er likevel ikke slik at alt som gjøres hjelper. Det er fullt mulig å velge tiltak som høres ut som hjelp, men som i realiteten vil virke mot sin hensikt.

I fjor besøkte jeg flyktningleirer i Midtøsten. Her levde mange bokstavelig talt i gjørma, andre steder var det et fungerende hjelpeopplegg. Vi snakket med flyktninger, myndigheter og hjelpeorganisasjoner.

Det som forundret meg var at nesten ingen mente vi skulle hente flere flyktninger til Norge. Det de ba om var forutsigbare finanser til å støtte flyktningene som var der. FNs Høykommissær for flyktninger manglet nesten hele årsbudsjettet. Pengestrømmen var slutt, trolig fordi blant annet Europa hadde nok med å betale for de flyktningene de allerede hadde hentet.

Det var faktisk bare én organisasjon som tok opp hvor viktig det var at vi hentet flyktninger til Norge. Det var Flyktninghjelpen Norge, som vi også møtte der. Det sier meg at det er grunnlag for å være kritisk til hva norske hjelpeorganisasjoner sier. Det er ikke smart å bruke pengene på noen få, i stedet for hjelp til langt flere av dem som trenger det mer.