Pianisten Paul Bley døde på søndag, melder blant annet hans plateselskap gjennom mange år, ECM. Han ble 83 år gammel. 70 av dem brukte han på å være musiker; fra sitt første band som 13-åring i Montreal, gjennom stiftelsen av Montreal Jazz Workshop da han var purung, platedebuten med Charles Mingus og Art Blakey, utgivelser som Free Fall med Jimmy Giuffre og Closer fra 1966, og frem til de siste årene hvor han ga ut album, gjerne alene ved pianoet, på ECM.
Den siste platen derfra er et liveopptak fra han gjestet Kulturkirken Jakob under Oslo Jazzfestival i 2008. I den forbindelse intervjuet jeg ham for Dagbladet.
For undertegnede var det et på mange måter minneverdig intervju - pianisten møtte opp på Grand Café, litt smågretten i starten, men etter å ha inntatt kamskjell i en skala jeg aldri har sett maken til, verken før eller siden, kom han i humør til å slenge både sleivspark og visdomsord rundt seg. Siden har jeg, inni meg, gitt intervjuet tittelen «More scallops, please!» - men utover den lille kuriøsiteten var det et møte med et skarpt, urolig og humoristisk sinn. Det tåler å leses på nytt igjen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger