TRØTTE TYPER: Christopher Nielsen slår til med to klassiske julehistorier om sine helter Odd og Geir.
TRØTTE TYPER: Christopher Nielsen slår til med to klassiske julehistorier om sine helter Odd og Geir.Vis mer

Å, jul med din boble

Norske julehefter har vært på markedet i 100 år. Det feires med to bøker og rundt 60 julehefter.

TEGNESERIER: Det litterære annerledeslandet Norge har minst to tradisjoner som ikke fins noe annet sted på kloden. I ukene før påske dynger forlagene leserne ned i kriminalromaner - såkalt påskekrim - mer enn nok til at lesere med sans for mysterier kan grave seg ned i tide.

Nå i desember er det juleheftenes tur. Ingen andre nasjoner kan oppvise en lignende interesse for tegneserier og andre spesialutgivelser i førjulstida.

I år har vi registrert hele 60 hefter av forskjellig slag. Mange av dem er åpenbart den rene pengemaskinen for utgiverne.

To nye bøker
Dels kan denne bølgen forklares med at mange nordmenn tar seg så lang feire både i jul og påske at det minner om en middels sommerferie. De har med andre ord mer tid til å lese enn vanlig. Men det har kanskje mer å gjøre med behovet for visse ritualer, også når det gjelder lesning. Påsken er ikke den samme uten et mordmysterium eller ti, og i jula vil vi ha julehefter mens vi hiver innpå pepperkaker, ribbe, gløgg og dram.

Den som er interessert, bør i tillegg til juleheftene skaffe seg (eller ønske seg) to rykende ferske, tjukke bøker, begge signert Haakon W. Isachsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boka «Juleheftenes historie» (Vega Forlag) går opp sporene etter de norske juleheftene tiår for tiår, fra starten fram til de siste trendene på markedet. Boka er spekket med spennende illustrasjoner, dessuten med kuriositeter og biografier over sentrale norske serieskapere. Riktig noe for kaffebordet.

Kjernefamilien
Det samme kan man si om den omfattende boka «Knoll og Tott» (Egmont), som for 100 år siden startet julehefte-tradisjonen i Norge og som fortsatt er i full sving. Boka er en fyldig og sensasjonell julegavesekk av historiske eksempler på rampestreker, både fra seriens far, Rudolph Dirks, fra hans etterfølger Harold H. Knerr og fra de mange tegnerne som har fulgt etter ham.

Knoll og Tott er årsaken til at mange nordmenn forbinder jula med sydhavsøyer fulle av ikke spesielt politisk korrekt framstilte innfødte og en makeløs krig mellom generasjonene.

Knerrs versjon er å finne i «Knoll og Tott», mens Dirks er på plass i «Kapteinens jul».

Knoll og Tott er noen av de mest hardnakkede overleverne på dette markedet. Andre utenlandske serier som nekter å dø, er serier som handler om kjernefamilier i omgivelser som spenner fra det urbane til det hillbilly-grisgrendte, serier som «Finbeck og Fia», «Blondie», «Snøfte Smith», «Skipper'n» og «Hårek». Andre serier som har slått rot i julestria er «Billy», «Asterix», «Pusur», «Tommy og Tigern», dessuten «Viggo», «Larsons gale verden», «Sergio Aragones», «Perler for svin» og «Zits». En del av disse seriene er forbilledlig fylt med historisk stoff og opplysninger om hvilken årgang de aktuelle seriene er hentet fra.

Pavlovske hunder
Det er selvsagt grunn til å spørre seg hva mange av disse seriene har med jula å gjøre. Som regel ingenting. Men dette spiller åpenbart ikke noen rolle.

KNOLL OG TOTT: Har fått juling i 100 år.
KNOLL OG TOTT: Har fått juling i 100 år. Vis mer

Nordmenn har tilvendt seg disse serie-figurene som pavlovske hunder og forbinder dem med jula uansett.

I blant er forsida julerelatert, som i tilfellet «Lucky Luke». Andre ganger forsøker man ikke engang, som når «Spider-Man» i år har fått sitt eget julehefte. En annen superhelt, som kommer ut for andre år på rad, er Knut Gribb, med en serie bygd på en fortelling av Øyulv Gran - en serie som faktisk foregår i jula, «Knut Gribbs julekveld».

De sentimentale
De som fortsatt lever i den villfarelse at tegneserier er noe bare barn har glede av, må tenke om igjen. De mest tradisjonsrike seriene dyrkes først og fremst av voksne som med et nostalgisk sinnelag forbinder juleheftene med sin barndoms julekos.

De aller mest sentimentale tyr til serier som «Jens von Bustenskjold», «Smørbukk» eller «Tuss og troll», for ikke å snakke om Fonna Forlags serier «Vangsgutane» og «Ingeniør Knut Berg», Norges første science fiction-serie. Også det atskillig nyere «Flåklypa» kommer

inn under denne kategorien. Mange er det nok også som ikke føler at jula er fullbyrdet før Nr. 91 Stomperud er vel hjemme på Sørum.

Men barna er langt fra glemt. De yngste vil ha mest glede av «Tom & Jerry», «Pelle Politibil», «Elias» og «Gråtass», dessuten Anne-Cath Vestly-seriene «Mormor og de åtte ungene» og «Knerten». Ny i år er «Kaptein Puma», av Tor Åge Bringsværd og Einar Lunden. Hesteinteresserte får sitt i «Jessy». Det fins to hefter med Mummi-trollet, hvorav det som heter «Mummitrollets vinter» er mest i Tove Janssons ånd. En del av barneheftene er også de som kanskje paradoksalt nok har mest skrift; det nye «Rampete Robin», «Jul i Blåfjell», «Nissens jul» (med oppgaver, spill etc.) og de særdeles julete heftene «H.C. Andersens jul» (nytt av året), «God gammeldags norsk jul» og «Legender og tradisjoner - jul i gamle dager».

Livets skyggesider
Jul i nyere dager får den som investerer i en av årets nyskapninger, «To trøtte typer spessial» - en av undertegnedes favoritter. Christopher Nielsen har gått helhjertet inn i julestemningen til Odd og Geir, og den har ikke spesielt mye med dombjeller og krumkaker å gjøre.

Her er vi ute på livets skyggesider, skildret med enestående innsikt både i miljø og språk. To serier uten nåde, fylt til siste sneip med svart humor, uflaks, glattceller og tomme ølflasker.

De siste åra har tegnerne som samler seg under signaturen Walt Disney, brøytet seg en romslig plass i de norske juleheftestativene. I tillegg til boka «Donald Ducks julehistorier» fins sju hefter, «Walt Disney's julehefte», «Donald Duck god gammel årgang», «Onkel Skrue», «Mikke og Langbein», «Donald Duck & Co.», «Donald - norsktegnet julealbum» og «Carl Barks' jul». Sistnevnte er som alltid et høydepunkt, Barks var en trofast juleskildrer, og det fins nok å ta av.

Men også den norsktegnete serien «Juletoget» av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun har solid juletilknytning. På utmerket vis er de beste av disse heftene fylt med opplysninger om hvilke tegnere som står bak og hvilket årstall de stammer fra.

Norsk seriekunst
Også rekken av tegnere i de siste åras gullalder for norsk seriekunst blir stadig lengre. Frode Øverli er ute med «Pondus» og «Rutetid». Lise Myhre er selvsagt ute med «Nemi», Torbjørn Lien med «Kollektivet» Mads Eriksen med «M Julemix», Lars Lauvik med «Eon», Charlotte Helgeland med «Singel og sugen», Wulff og Morgenthaler med «Wumo bryter julefreden», Flu Hartberg med «Fagprat» og Karine Haaland med «Snorre - verdens sinteste mann». Kaka tar likevel «Pyton», full av bisarr julehumor, frontet av en herlig parodi på en annen av julas mest hardnakkede tradisjoner, «Disney-kavalkaden» som sendes på TV i tilnærmet lik versjon hver eneste jul. Seriesatiren er utført med respektløshet og kjærlighet.

God boblende jul, alle sammen.

Å, jul med din boble