Å kjempe Jihad ga meg styrke, sier tidligere ekstremist. Kunsten hjalp han ut av ekstremismen

Snakker på konferanse i Oslo i dag.

(Dagbladet): - Det var som å bli gitt en Superman-kappe som omgjør deg til noen som er hevet over andre, skriver Munir Zamir i en e-post til Dagbladet om det å slutte seg til muslimenes hellige krig.

Han er én av de tidligere ekstremistene som er portrett i den nye dokumentaren til den Emmy-vinnende filmskaperen Deeyah Khan.

I to år har hun fulgt unge muslimer i Storbritannia som enten har vært, eller sympatiserer med jihadistenes ønske om hellig krig mot ikke-muslimer. Deeyah Khan har tidligere uttalt til Dagbladet at Vesten må slutte å frykte jihadistene, og heller forsøke å forstå hvorfor unge muslimer velger å tilslutte seg en fundamentalistisk utgave av islam.

Konferanse i Oslo I dag arrangerer Deeyah Khan en konferanse om temaet i Oslo, der tre av de tidligere ekstremistene fra hennes film stiller til debatt.

Munir Zamir forteller Dagbladet at han ble fundamentalist etter å ha sett bilder på TV fra den russiske invasjonen av Afghanistan.

- Det endret min oppfatning av verden, og et nytt språk ble introdusert gjennom denne konflikten. Fundamentalisme og Jihad ble sterke ord for en som meg, som på den tiden ikke forsto hvordan jeg kunne forstå meg selv både som person og muslim, skriver han. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

TIDLIGERE EKTREMIST: Munir Zamir benyttet kunsten som vei ut av jihadistbevegelsen. Nå hjelper han andre ungdom ved hjelp av kunst. Foto: Fuuse
TIDLIGERE EKTREMIST: Munir Zamir benyttet kunsten som vei ut av jihadistbevegelsen. Nå hjelper han andre ungdom ved hjelp av kunst. Foto: Fuuse Vis mer

- Som tenåring hadde jeg utviklet en følelse av isolasjon og mistillit til samfunnet.

Han skriver at å delta i den fundamentalistiske kampen var som å bli gitt en Supermann-kappe, men at han ikke forsto at kampen var bygget på hat og politiske strategier.

Kunst ble redningen Munir Zamir ble født med en misdannet arm, og forteller i dokumentaren «Jihad» at dette ga han mindreverdighetskomplekser. Han forteller at han måtte bygge egen selvtillit for å kunne bryte med gruppen han var en del av.

- Kampen for å akseptere at jeg ble født fysisk annerledes er min sanne hellige krig, skriver han til Dagbladet.

Kunsten ble hans redning ut av fundamentalismen. Han begynte å skrive dikt og ble «slam poet». 

- For meg er poesi best egnet til å uttrykke min egen komplekse livsreise. Min poesi er en refleksjon av meg, fortid, nåtid og framtid, skriver han til Dagbladet.

- Jeg ble i stand til å forene problemene inni meg og å få dem ut både i en åndelig og verdslig kontekst gjennom poesi. For meg ble kunsten en manifestasjon av betydningen av tro, og et verktøy som jeg kunne bruke for å nå andre som stiller spørsmål til sin oppgave i livet. 

De siste åra har Zamir viet sitt liv til å gjøre nettopp dette. Han forsøker å påvirke positivt og stoppe andre unge muslimer fra å bli ekstremister.

- Jeg jobber med ungdom i nærmiljøet, på skoler, høyskoler og lokale samfunnshus sammen med andre byråer og utøvere. Dette arbeidet er i hovedsak å engasjere ungdom positivt og hjelpe dem å takle spørsmålet om identitet, tilhørighet og lære om sosiale medier og religiøse spørsmål.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram