Å kludre med norsk kultur

I DISSE DAGER

legges retningslinjene for norsk kulturpolitikk de neste ti åra. Spørsmålet er om ikke det er på tide å redefinere «norsk»? Enten vi liker det eller ei, er det et faktum at vi lever i et stadig mer mangfoldig Norge. Det finnes i dag scenekunstnere som er inspirert av den indiske Nãtya'sastra og sufi-kunstnere som gjorde seg gjeldende på det indiske subkontinentet på 1600- og 1700-tallet. Flere norske musikere spiller tabla, et instrument bestående av to trommer som først ble introdusert i 1300-tallets India av Amir Khusrau. For mange tenkende sjeler er det like naturlig å hente inspirasjon fra Faiz Ahmed Faiz og Habib Jalib som fra Nordahl Grieg og Jan Erik Vold.

Frps kulturpolitikk er ikke til å bli klok av. Partiet ønsker å fremstå som vokter av norsk kultur og forlanger det de kaller en ubesudlet kultur. Samtidig vet vi at enkelte fra samme partiet har ytret ønske om å gjøre Nationaltheatret om til bingohall. Videre vet vi at i februar reduserte kulturbyråd Anette Wiig Bryn (Frp) Oslo kommunes tilskudd til Black Box Teater og Det Åpne Teater. Begge teatrene betyr enormt for scenekunst i Oslo.

Frp mener at våre nye landsmenns kultur ikke må integreres i vår egen kultur fordi det da ikke vil gå mange år før vår egen kultur er utvisket. Med slike meninger og utsagn undervurderer partiet norsk kultur på en nedverdigende måte. Enhver som har litt vett, vet at arbeidet til Edvard Grieg, Hamsun, Munch og Ibsen ikke kan bli utvisket. Når Jan Garbarek opptrer sammen med Ustad Fateh Ali Khan er ikke det en utvisking av norsk kultur, men en berikelse til norsk kultur generelt og musikk spesielt. Når Katia Cardenal synger Prøysen på spansk er det introdusering av norsk kultur til verdenssamfunnet.

UNDERTEGNEDE

initiativ og medvirket i den norskpakistanske versjon av «Et dukkehjem» som ble vist på Black Box Teater i regi av Jarl Emsell Larsen i 1992. Handlingen ble flyttet til et tenkt pakistansk borgelig miljø i Norge anno 1992. Skuespillerne var av indisk og pakistansk opprinnelse. Oppsetningen ble svært godt mottatt både av publikum og pressen. Fremskrittspartiet, som liker å overdramatisere ytre kulturelle ulikheter, synes sikkert at en slik oppsetting er det samme som å kludre med norske kulturelle tradisjoner. Som om Ibsen blir en dårligere dramatiker av å bli tolket av dem vi gladelig kaller våre nye landsmenn.