Å komme ut av lavvoen

Samiske homofile er en dobbeltminoritet som ofte befinner seg i en dobbelt sårbar situasjon. I tillegg til de velkjente fordommene mot homofile, føler ofte samiske homofile at veien ut av lavvoen går på helsa løs. Vi opplever at mange forhold i det samiske samfunnet står i veien for en aksept av homofile. Disse forholdene er ofte styrt av slekta og basert på samiske tradisjoner og kultur. Det er dessverre slik at det samiske bygdedyret lider av sterk homofobi.

Det er kanskje også grunnen til at det ikke finnes noen tradisjon for å sette ord på homofili i samisk kultur, og at homofili er et høyst levende tabu i samisk samfunnsliv i 2008. Det forplanter seg blant annet til skoleundervisningen: Mange av dem som er tilknyttet Nettverk for lesbiske og homofile samer (LHS), både unge og eldre, forteller at de har gått fra barneskole, via ungdomsskole og videregående og hele veien gjennom høyskolen, uten å lære noe som helst om homofili på skolen. Helsevesenet er i likhet med skolen preget av tabuer i samisk samfunnsliv, og vi har ferske eksempler på at unge mennesker har opplevd å bli satt under medisinsk behandling for psykiske lidelser, mens de i virkeligheten trengte veiledning og samtaler om sin legning. At dette fremdeles skjer – 30 år etter at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i norsk helsevesen – er et trist uttrykk for homofile samers levekår.

Jeg er glad på vegne av alle mine skeive, etnisk norske søsken for den nye ekteskapsloven. Dermed er homofile likestilt med heterofile i forhold til å inngå ekteskap og adoptere barn, og gifte lesbiske gis også anledning til assistert befruktning. Men for hvert fremskritt i storsamfunnet blir kontrasten til skeive samers virkelighet og muligheter stadig tydeligere. Vi lever i en annen tid. Vår vei ut av lavvoen er fremdeles lang og tung. Før vi kan komme ut må vi nemlig trekke skallene ut av ei hengemyr av samiske tradisjoner og kultur. Sånn sett lever vi med holdninger og fordommer som homofile etniske nordmenn opplevde for flere tiår siden i det norske storsamfunnet. Å lede Nettverk for lesbiske og homofile samer (LHS) i 2008 gir ganske andre utfordringer enn dem Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) er opptatt av. Sånn sett ligner vårt nettverk mer på den lukkede homo-organisasjonen «Det norske forbundet av 1948» som Kim Friele ledet på 1960-tallet. For oss handler det først og fremst om å oppnå en grunnleggende forståelse for vår legning.

Vi har, i motsetning til våre homofile og lesbiske brødre og søstre i storsamfunnet, ingen konkrete forskningsresultater å vise til når det gjelder homofile samers levekår. Mens storsamfunnets homofile har fått sine levekår kartlagt fra 1990-tallet, har levekårsforskningen på samiske skeive uteblitt.

Det er synd, men det at forskere ikke har belyst skeive samers levekår, betyr ikke at vi ikke kjenner skeive samers utfordringer. I LHS har vi arbeidet med enkeltmennesker i 22 år. Vi kjenner flere hundre enkeltskjebner av kjøtt, blod og følelser som har gitt oss innsikt i hvilke særlige utfordringer samer som dobbeltminoritet ofte må gjennom for å våge å stå frem. For tiden er 391 lesbiske, homofile og bifile samer knyttet til vårt nettverk. De fleste av dem forblir i «lavvoen» og frykter mest av alt at legningen skal gjøres kjent i lokalsamfunnet og for slekta. Slekta er sterk. Den som våger å trosse slektas vilje i disse spørsmålene får det ofte vanskelig.

Gjennom vårt arbeid kjenner vi fortvilelsen, vi kjenner volden i nære relasjoner, vi kjenner rusproblemene og de psykiske lidelsene. Vi vet dessverre også at flere av dem som har vært i kontakt med oss i årenes løp har valgt å avslutte livet, fordi veien ble for tøff. Og vi kjenner mange som sliter med hiv og aids fordi de aldri ble informert om farene med ubeskyttet sex da de reiste til urbane strøk for å leve ut sin legning. De homofile og lesbiske samene som er tilknyttet vårt nettverk, er i alle aldre og kommer fra alle deler av det samiske samfunnet. Og bortsett fra etnisitet og legning har de først og fremst det til felles at de har opplevd store eksistensielle kriser med å stå frem.

Da LHS ble gitt støtte av Sametinget til å drive informasjonskampanjer i samiske områder, var statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Kjell Erik Øie, tidligere leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og Jon Reidar Øyan (nåværende leder for LHH) kritiske til tildelingen. De mente det var galt å gi penger til en organisasjon som bestod av ett medlem. Det er ganske riktig at jeg har drevet nettverket på eget initiativ, av egen ubetalt tid og uten støtteordninger i en årrekke. Derfor er jeg glad for at Sametinget med sin økonomiske støtte til konkrete prosjekter og til å formalisere nettverket gir oss en bedre forutsetninger til å ta tak i viktige homopolitiske problemstillinger som LLH har stilt seg fullstendig likegyldige til.

Midlene fra Sametinget skal blant annet gå til en bredt anlagt informasjonskampanje, slik at også vi med tida kan ta noen skritt i retning av likestilling. Vi skal arbeide for å synliggjøre og alminneliggjøre homofili i det samiske samfunnet for å oppnå respekt, toleranse og likestilling. Vi skal presse på for å få til mer forskning på feltene levekår, selvopplevd diskriminering, vold og rus blant homofile samer i Norge. Og når det er gjort, kjempe for å sette inn konkrete tiltak for å fange opp og hjelpe skeive samer i en vanskelig situasjon. Vi skal kjempe for at informasjon om homofili kommer inn i skoleundervisningen, i helsevesenet og i samisk samfunnsliv for øvrig. Og vi skal fortsette med å gi råd veiledning, informasjon og støtte til unge samer som sliter med å stå frem.

Det er forferdelig langt – i mer enn geografisk forstand – fra en samisk kommune i Finnmark til det urbane samfunnet, hvor homofile opplever en stadig større aksept og blir behandlet som likeverdige og likestilte borgere. Profilerte mennesker i politikken, underholdningsbransjen og øvrig samfunnsliv har sprengt låsen og senket terskelen til skapdøra. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og andre organisasjoner, magasiner, møtesteder, fora og festivaler som Skeive Dager gir homofile en følelse av tilhørighet og bidrar til alminneliggjøring av homofili. En lang kamp for like rettigheter krones med gledelige seiere, og omkostningene ved å stå åpent frem som homofil er blitt mindre år for år. Ny ekteskapslov og adopsjonslov er konkrete og formelle eksempler på at likestillingen har fått fotfeste. I storsamfunnet.

Hvis vi lykkes med vår kamp for mer likestilling i samiske samfunn, er det også et håp i det fjerne om at vi som er skeive samer faktisk skal kunne benytte oss av lovfestede rettigheter til for eksempel å inngå ekteskap. Slik det samiske samfunnet fungerer i dag er dette for oss kun en fjern drøm. Vi har et annet utgangspunkt, og helt andre utfordringer. Det viktigste for oss nå er i grunnen bare å starte en kamp for å bli sett og respektert for vår legning – der vi lever. På vårt banner som skal bæres av våre unge under «Skeive dagers» homoparade står det derfor ganske enkelt: «Her er vi – se oss som dem vi er!»