UKONVENSJONELL: I 2011 var Eirik Jensen (avbildet) medforfatter av en rapport som foreslo dialog som metode for å takle kriminalitet. Forfatterne innrømte at metoden hadde en rekke utfordringer, og nå er Jensen tiltalt for korrupsjon. Foto: Per Asle Rustad
UKONVENSJONELL: I 2011 var Eirik Jensen (avbildet) medforfatter av en rapport som foreslo dialog som metode for å takle kriminalitet. Forfatterne innrømte at metoden hadde en rekke utfordringer, og nå er Jensen tiltalt for korrupsjon. Foto: Per Asle RustadVis mer

Å kommunisere med kriminelle

Korrupsjonssiktede Eirik Jensen brukte dialog som metode i sitt politiarbeid. Nå risikerer vi mindre kommunikasjon og mer byråkrati.

Meninger

Saken som pågår nå, hvor Eirik Jensen er i varetekt mistenkt for korrupsjon, er ikke bare en sak som angår ham, men hele vårt samfunn og hvilke metoder og virkemidler vi skal benytte for å takle kriminaliteten i samfunnet. Eirik Jensen og Roger Stubberud har sammen skrevet en rapport (2011) hvor de foreslår dialog som metode selv om de ser at metoden har en rekke utfordringer: «Belastningen ved å utfordre de til dels sterke interne motkreftene som ser på det "å snakke med kriminelle" som tilnærmet det samme som å være en kriminell selv, er krevende. Med dette som et bakteppe er det desto viktigere å få frem dialogens sanne ansikt.»

I rapporten er Jensen og Stubberud opptatt av at menneskene bak forbrytelser skal møtes med respekt uansett. «Møtet ble avsluttet med et håndtrykk og overbringelse av hilsener fra gamle kjente.» Bak dette kravet om gjensidig respekt ligger et humanistisk menneskesyn som krever at en skiller mellom personen i seg selv, og den kriminelle handlingen som er utført. «Dialog er ikke det samme som å akseptere kriminell atferd eller kriminelle handlinger. Det er ingen aksept for å strekke lovverket - uansett», skriver de.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Det er ironisk at det kan være dialogstrategien som blir Eirik Jensens akilleshæl. Det er mange gode poenger i rapporten. Kommunikasjon er en absolutt nødvendighet for effektivt politiarbeid. Hvordan skal politiet få kriminelle til å røpe sine hemmeligheter? Amerikanske gjengforskere har i mange år advart mot hardhendte politireaksjoner fordi de kan føre til det motsatte enn det en ønsker, til vekst og konsolidering av kriminelle som en motreaksjon mot politiets strategi. Politiet i California har over flere år hatt en respekt-strategi, som ligner den som blir foreslått i rapporten. Uansett sak, så er tanken at det ikke skader å opptre høflig og vennlig, i forhold til kriminelle.

Når en person sklir inn i et kriminelt miljø og utøver kriminalitet selv får han hemmeligheter som må beskyttes. Dermed forsøker kriminelle å skape en tykk beskyttende sirkel rundt seg selv. Det er mange veier inn, og flere av de som blir kriminelle har hatt vanskelige liv med smertefulle og traumatiske erfaringer. Innenfor sirkelen finner de andre kriminelle som de kan stole på og snakke med, og utenfor står gjerne politiet som jobber aktivt inn mot sirkelen for å bryte den ned og få tilgang til de kriminelle hemmelighetene. Sirkelen kan beskrives som en kommunikativ barriere, og kriminelle vil jobbe intenst for å forhindre at informasjon krysser denne barrieren. «Du skal ikke tyste» - er et moralsk påbud som kriminelle bruker som en oppdemning mot informasjonsflyt.

Spaning og effektivt politiarbeid er forsøk på å krysse de kriminelles kommunikative barrierer slik at informasjon fra innsiden kan hentes ut. Dette er et uhyre vanskelig arbeide, og det krever stor sosial intelligens og kommunikativt talent fra den enkelte politimann. Eirik Jensen, vet vi, har dette talentet. Jeg selv var til stede i flere rettssaker mot gjengkriminelle der han var oppført som vitne. I den forbindelse uttalte han seg noen ganger om personer i de kriminelle gjengene. Enkelte av disse hadde vært svært voldelige. Jeg husker at jeg ble beveget av måten han snakket om slike personer på. Jeg husker en sak, hvor han omtalte en brutal og voldelig person på denne måten: «XXXX er en tøff fyr, men har hatt et vanskelig liv og har over mange år tatt et stort ansvar for hele familien sin, etter at faren døde.» Mens han sa dette kom det et smil over den tiltaltes ansikt, og jeg tenkte at den tiltalte må ha følt seg både sett og ivaretatt ved det faktum at Jensen hadde sett disse sidene ved ham, anerkjente dem, tross den råskap som den utførte kriminalitet hadde vært preget av.

Skal en komme på innsiden av den kriminelles sirkel må en vise respekt for det enkelte menneske som person, slik at en kan begynne å snakke sammen, snakke med personen, og ikke bare til personen, slik Jensen og Stubberud anbefaler i rapporten. Det skaper tillit å vise at en kan fange opp den andres smerte, lidelse og menneskelighet. På grunn av sosiale og personlige egenskaper, evne til å skille person fra personens kriminelle handlinger, har Eirik Jensen høstet tillit også i de kriminelle miljøer. Men det er viktig er at nærheten ikke gjør politiet blind og tolerant for grusomme handlinger, svekker politiets handlekraft, og fører til at enkelte politibetjenter begynner å gjøre tjenester for de kriminelle.

Flere i politietaten har vært mot en dialogstrategi som den Jensen står for nettopp på grunn av de farene som nærhet gir. Flere vil møte kriminelle med en mer tøff tilnærming. Dette kan være et viktig krav. Men det er kanskje ikke et spørsmål om enten eller, men heller et både og.

En spaner i felten vil være sårbar. Evne til å lytte er viktig. En kan imidlertid få sot på hendene når en håndhilser på feieren. Å bevege seg i grenseland gjør at det er muligheter for å løpe over og skifte til den andre siden. For å hindre at dette skjer, er det nødvendig med sterke moralske regler og lojalitet til samfunnet og å styrke solidariteten internt i politiet. Enkelte ønsker å byråkratisere kommunikasjonen. Det etterlyses regler for kommunikasjon slik som for eksempel flere til stede ved samtaler, korte ned tiden for kontakt, begrensninger av relasjoner, registreringer av samtaler og så videre. Det kan være at denne typen regler har noen uheldige bivirkninger for informasjonsflyt.

Eirik Jensen selv synes å ha forsøkt å unndra seg byråkratisering ved å operere selvstendig. Beskyldningene om at Jensen har skiftet side, blitt fanget inn i sirkelen og blitt til en kriminell selv, må undersøkes på en ordentlig måte slik at Jensen gis en rettferdig prosess.

Men det er problematisk hvis det utvikles byråkratiske regler for å styre kommunikasjonen i politiets førstelinje som ødelegger den individuelle nærhet, spontanitet og tillit som kan muliggjøre flyt av informasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook