Dagbladet mener:

Å le av Trump er lettsindig. Han må tas på alvor

Bak den politiske farsen om Grønland ligger det økt spenning i Arktis. Det angår i høy grad Norge. Neste gang kan det være Norge som blir utfordret av Trump.

DET STORE TOMTEKJØPET: President Donald Trump ville kjøpe Grønland. Men hva ligger egentlig bak dette utspillet? Foto: REUTERS/Kevin Lamarque
DET STORE TOMTEKJØPET: President Donald Trump ville kjøpe Grønland. Men hva ligger egentlig bak dette utspillet? Foto: REUTERS/Kevin LamarqueVis mer
Meninger

Verden fikk seg en god latter da det ble kjent at Donald Trump ville gjøre en enorm tomtehandel: Kjøpe Grønland – verdens største øy – av Danmark. Forslaget struttet av støvete kolonialisme og en ustabil herskers hybris. USAs president fremsto som en svært forsinket Leopold 2., den grådige og grusomme belgiske kongen som fra 1885 til 1908 personlig eide Fristaten Kongo. Både Danmarks statsminister og regjeringen på Grønland avviste forslaget kontant, og Trump svarte med å avlyse sitt statsbesøk til Danmark. End of story.

MISFORNØYD: Donald Trump er misfornøyd med den danske statsministerens uttalelser. Video: AP. Vis mer

Eller kanskje ikke. Når politikk fremstår som komedie tilpasset det satiriske nivået i sosiale medier, er det lett å overse substans og konsekvens. Om man skreller vekk Trumps form og metode, finnes det tungtveiende militære grunner til at USA er opptatt av Grønland. Dette handler om interkontinentale raketter, atomvåpen og en økende spenning mellom Russland og Nato-landene. Norge befinner seg – både geografisk, politisk og militært – midt i dette komplekset. Det kan godt være at Trumps aktivisme i Arktis neste gang vil utfordre norske interesser.

USA har allerede en stor militærbase med flyplass, havn og radaranlegg i Thule på Grønland. Basen spiller en nøkkelrolle i radarovervåkingen av Nord-Russland og som varslingsapparat når det gjelder rakettangrep mot USA. Den oppfattes derfor som vital for USAs egen sikkerhet. Samtidig er det grunn til å merke seg at USA nå vil modernisere sitt militæranlegg i Keflavik på Island. Den amerikanske marinen har også trappet opp sitt nærvær i kystområdene utenfor Nord-Norge.

Den økende spenningen i Arktis henger bl.a. sammen med at Russland fører en mer aggressiv og selvsikker utenrikspolitikk, slik vi bl.a. så det i krigen med Georgia, anneksjonen av Krim og i borgerkrigen i Syria. Denne utviklingen har stor betydning for Norge, ikke minst fordi vårt eget forsvar nå er så svakt at det ikke lenger har tilstrekkelig avskrekkende virkning. Fraværet av egne styrker har ført til at det er etablert baser for amerikanske styrker og fly i Norge. Det bidrar i seg selv til å øke spenningen i nord. Det svekker også den norske regjeringens handlingsrom om det oppstår kriser. Den vil mangle apparat og midler til selv å løse mindre konflikter.

USAs vilje er i dag Trumps ambisjoner. Derfor er det nokså lettsindig å le av presidenten. Han må tas på dypeste alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.