LEDER

Dagbladet mener:

Å le av Trump er lettsindig. Han må tas på alvor

Bak den politiske farsen om Grønland ligger det økt spenning i Arktis. Det angår i høy grad Norge. Neste gang kan det være Norge som blir utfordret av Trump.

DET STORE TOMTEKJØPET: President Donald Trump ville kjøpe Grønland. Men hva ligger egentlig bak dette utspillet? Foto: REUTERS/Kevin Lamarque
DET STORE TOMTEKJØPET: President Donald Trump ville kjøpe Grønland. Men hva ligger egentlig bak dette utspillet? Foto: REUTERS/Kevin Lamarque Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Verden fikk seg en god latter da det ble kjent at Donald Trump ville gjøre en enorm tomtehandel: Kjøpe Grønland – verdens største øy – av Danmark. Forslaget struttet av støvete kolonialisme og en ustabil herskers hybris. USAs president fremsto som en svært forsinket Leopold 2., den grådige og grusomme belgiske kongen som fra 1885 til 1908 personlig eide Fristaten Kongo. Både Danmarks statsminister og regjeringen på Grønland avviste forslaget kontant, og Trump svarte med å avlyse sitt statsbesøk til Danmark. End of story.

Eller kanskje ikke. Når politikk fremstår som komedie tilpasset det satiriske nivået i sosiale medier, er det lett å overse substans og konsekvens. Om man skreller vekk Trumps form og metode, finnes det tungtveiende militære grunner til at USA er opptatt av Grønland. Dette handler om interkontinentale raketter, atomvåpen og en økende spenning mellom Russland og Nato-landene. Norge befinner seg – både geografisk, politisk og militært – midt i dette komplekset. Det kan godt være at Trumps aktivisme i Arktis neste gang vil utfordre norske interesser.

USA har allerede en stor militærbase med flyplass, havn og radaranlegg i Thule på Grønland. Basen spiller en nøkkelrolle i radarovervåkingen av Nord-Russland og som varslingsapparat når det gjelder rakettangrep mot USA. Den oppfattes derfor som vital for USAs egen sikkerhet. Samtidig er det grunn til å merke seg at USA nå vil modernisere sitt militæranlegg i Keflavik på Island. Den amerikanske marinen har også trappet opp sitt nærvær i kystområdene utenfor Nord-Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer