Å lese eller ikke lese

Jeg vet ikke hvor mange av dem som bare er påbegynt, sier Kåre Conradi og sukker mot bøkene sine.

- Gjerne bare første side.

Den 27 år gamle skuespilleren har bøkene sine i to pappesker og en IKEA-reol. Når han blir rik, skal han bygge bokhylle. Og kanskje lese flere bøker.

- Jeg hadde en veldig aktiv periode med Bobsey-barna som liten. Så gikk jeg over på Hardy-guttene og etter det sa det liksom stopp.

Så kom boktørken. En lang periode hvor alle rundt Kåre Conradi gikk rundt og leste bøker. Bare ikke han.

- Jeg hadde aldri noe forhold til det. Ennå mangler jeg rutine. Men jeg har veldig store ambisjoner.

MANUSKRIPTENE er Kåre Conradis inngangsbillett til litteraturen. Han får mye inn der. Som da han spilte Hamlet på Trøndelag Teater for ett års tid siden.

- Vi hadde Shakespeare liggende i alle mulige versjoner og på flere språk. Massevis av utgaver som vi kunne bla i.

Han har planer om å lese samtlige av Shakespeares skuespill og har en tre- fire utgaver av forfatterens samlede verker liggende.

- Jeg kjøper den hele tida. Når jeg står i bokhandelen, tenker jeg at hvis jeg kjøper den nå, så leser jeg den helt sikkert.

- Er det noen bøker du synes er helt forferdelige?

- Alle er forferdelige. Det er jo så tungt å komme i gang.

Kåre Conradi leser for å lære. For å utvide horisonten. For eksempel leste han «We wish to inform you that tomorrow we will be killed with our families» av Philip Gourevitch for å lære om massakrene i Rwanda i 1994. Forfatteren av boka måtte selv reise til Rwanda for å klare å fortelle om det som hadde skjedd.

- Teater handler jo om å fortelle. Da må man også ha noe å si, sier Conradi.

Bokettersynet griper tak i en paperback-utgave av «Sofies verden» på nattbordet.

- Leser du denne også?

- Ja, jeg spiller Platon og Hegel i oppsetningen av «Sofies verden» på Fornebu.

- Har du lest hele?

- Jeg har kommet godt over halvveis. Er heldigvis snart ferdig. Det er andre gang jeg begynner på den.

- Du har ikke et par utgaver av den også?

- Jo, det har jeg faktisk.

KJELL ASKILDSEN er den som opptar Kåre Conradi for øyeblikket. Det er ikke tilfeldig. Conradi skal spille i teaterversjonen av Askildsens noveller på Nationaltheatret i desember.

- Fantastisk. Helt utrolig. Han har en renhet og ærlighet som tiltrekker meg. Historiene har dette usagte i seg som gjør at en novelle får ulik betydning for ulike mennesker.

- Hva er din favorittforfatter? vil Bokettersynet vite.

- Jeg har lest så pass lite at jeg ikke har noen favorittforfatter. Jeg håper han dukker opp en gang i framtida.

- Og hva er den kjedeligste boka du har lest?

- Den kjedeligste boka jeg har lest, har jeg aldri kommet meg igjennom. Er det forresten noen som leser ut kjedelige bøker? Ja, det er vel det, sukker han.

Conradi viser oss notene sine ved pianoet og sier han er begeistret for Frank Sinatra. Sinatra har mye til felles med Shakespeare, synes han.

- Det er noe med måten han leverer en tekst på. Han stykker den opp og gir den liv. Også i Shake-speares tekster ligger det klare retningslinjer når det gjelder framføring. Shakespeare er jazz, rett og slett.

CONRADI SKULLE ØNSKE flere forfattere hadde et forhold til teaterskriving.

- Vi skuespillere kan gjøre vårt for at teatret skal utvikle seg, men mye ligger også på forfatterne. Jeg tror teater blir sett på som litt tungt og vanskelig. Det er synd og ofte feil.

Barnebøker er Kåre Conradi fortsatt glad i. Han trekker fram Ole Brumm og «Roboten Matilda» av Philip Newt.

- Hun er litt sånn som roboten i «Star Wars», sier han.

Og så leser Kåre Conradi høyt for oss om Matilda. Han er nesten som en liten gutt igjen, den gang Bobsey-barna var suverent, og bøker ikke ga næring til dårlig samvittighet.

- Fordelen med å lese lite var at jeg trodde hver genial tanke jeg fikk var min, sier Conradi med gutteblikk.

- Inntil jeg innså at noen allerede hadde skrevet 40 bind om akkurat det.