Å lindre smerten

Formsikker, men litt mager fortelling om sorg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Etter to diktsamlinger debuterte Aasne Linnestå som romanforfatter i fjor, med «Utland». I årets roman videreføres noe av tematikken, men formen er mer tradisjonell.

Hovedpersonen Viel har mistet et barn rett etter fødselen. Hun er knust, ute av stand til å gråte, uten ork til å snakke. Faren til barnet er for lengst avskrevet, så hun beslutter å reise vekk. Viel drar til Krakow i Polen, der hun engang studerte. Igjen spaserer hun rundt i den vakre og kontrastfylte byen, går opp gjengrodde og nye stier, og undrer om det er mulig å krympe smerten.

Stillhet og smerte

«Alt jeg visste, var at jeg måtte bli værende, på en eller annen måte, hos henne,» tenker Viel. Hun har flyktet hjemmefra i et forsøk på å utestenge all støy. Hun vil inn i stillheten for å lytte etter datteren hun mistet. Høre etter om hun gråter.

Denne konflikten og kampen i Viel, mellom å overkomme og lindre smerten, uten å fortrenge vissheten om datteren, er det som skaper bevegelse i romanen. Viel er redd for å svikte den lille ved å tenke på noe annet, på noen andre. Dette siste blir aktualisert idet Viel innleder et forhold til en polsk mann. Viel er engstelig for at relasjonen til ham skal skyve datteren vekk, og hun er engstelig for nok en gang å bli forlatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer