Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Å møte det vanskelige alene

Når helse- og omsorgstilbud begrenses, overlates sårbare mennesker i stor grad til seg selv.

ENSOM, REDD OG ALENE: - Vi trenger å sikre at utsatte grupper får den psykiske helsehjelpen og de psykososiale støttetilbudene de trenger, både mens krisen pågår og i tiden etterpå, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix.
ENSOM, REDD OG ALENE: - Vi trenger å sikre at utsatte grupper får den psykiske helsehjelpen og de psykososiale støttetilbudene de trenger, både mens krisen pågår og i tiden etterpå, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix. Vis mer
Meninger

Blant våre politiske ledere og befolkningen generelt, ser vi nå en prisverdig vilje og evne til omstilling. Myndighetene har satt inn omfattende tiltak og dugnadsånden er blitt en grunnpilar i folkehelsearbeidet. Fellesskapet stiller opp, vi skal mestre dette sammen.

Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder

Klinikk for krisepsykologi.
Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder Klinikk for krisepsykologi. Vis mer

Samtidig må vi erkjenne at endringene i samfunnsstrukturen og innvirkningen dette har på folks hverdag, også utgjør en betydelig helserisiko. Når helse- og omsorgstilbud begrenses og man mister dagtilbud og sosiale samlingssteder, overlates sårbare mennesker i stor grad til seg selv. For dem er det ikke virussmitten i seg selv som er den største trusselen mot deres liv og helse.

De fleste vil mestre tiden vi nå befinner oss i ved å ta i bruk hensiktsmessige strategier, opprettholde rutiner og struktur, og ivareta sosial kontakt og meningsfull aktivitet.

Andre har imidlertid eksisterende vansker som svekker deres forutsetninger til å ta i bruk slike mestringsstrategier. Noen mangler et sosialt miljø å søke til, og kan nå føle seg ensomme, redde og alene. Andre er avhengig av oppfølging for å håndtere dagliglivets krav, men har nå mistet denne hjelpen. Enkelte mestrer ikke foreldrerollen og trenger veiledning og avlastning de ikke lenger får. I tillegg kommer permitteringer, økonomiske vansker og tap av sosial tilhørighet. Hverdagen faller sammen.

Barn som lever med vold, overgrep og rus er nå lukket inne i skadelige hjem, uten tilgang på det fristedet som skolen, venner og fritidsaktiviteter vanligvis gir. Omsorgssvikt forholder seg ikke til karanteneregler. Mennesker med psykiske lidelser blir i langt større grad overlatt til seg selv, mange med brudd i behandlingen, og personer med funksjonsnedsettelser får redusert tilgang på hjelp. Fattige og familier som allerede lever med store belastninger, blir satt under ytterligere press.

De som allerede strever, kan kollapse ytterligere. Frykten og usikkerheten folk møter, kan bli vanskelig å takle når vi forutsetter at de må takle den alene i sine hjem – på ubestemt tid. Frustrasjon og fortvilelse kan øke risiko for rus, familievold og selvmordsfare. Situasjonen kan føre til en økning i psykiske helseplager eller fremprovosere destruktiv atferd som i ytterste konsekvens setter liv og helse i fare.

Et fokus på smittevern og økonomiske tiltakspakker er nødvendig, men ikke nok for å hjelpe dem som rammes hardest emosjonelt, relasjonelt og psykisk av at samfunnet stenger ned. Vi trenger å sikre at utsatte grupper får den psykiske helsehjelpen og de psykososiale støttetilbudene de trenger, både mens krisen pågår og i tiden etterpå. Det trengs derfor en kompetent innsats for å identifisere risikogrupper og sørge for at disse blir møtt med adekvat støtte og hjelp.

Å benytte psykologkompetanse i kommunen, opp-bemanne barnevern, familievern og krisesentre, samt sikre tilgjengelighet av eksisterende hjelpetjenester gjennom utstrakt bruk av chat, hjelpetelefoner og kvalitetssikrede videokonsultasjoner, vil være viktig. Vi må også være forberedt på en økning av psykiske plager og langtidskonsekvenser som følge av de omfattende samfunnsendringene. Det må følgelig planlegges for hjelp som strekker seg ut og er tilgjengelig over tid.

Ingen av oss er vaksinert mot psykisk smerte og utenforskap. I møte med virus kan psykologisk avstand være en like stor trussel mot folkehelsen som fysisk nærhet. Når det trykkes på «den store knappen» bør dette derfor samtidig utløse en tiltakskjede som forholder seg til psykisk helse som en fullverdig del av folkehelsearbeidet.

Hele Norges coronakart