Tegning: Gunnlaug Moen
Tegning: Gunnlaug MoenVis mer

«Å overta et parti med 3% oppslutning er som å arve leilighet med fuktskader»

Kanskje SV-leder Audun Lysbakken trenger Sigbjørn Johnsens hatt, skriver Else Kåss Furuseth.

BARE 19,3 PROSENT svarer «Audun Lysbakken» på spørsmål om hvem som er leder i Sosialistisk Venstreparti, viser en fersk måling TNS Gallup har laget for TV 2.

- Hva har du tenkt å gjøre for å få mer oppmerksomhet om din person? lurer TV2 på.

- Jeg har tenkt å sørge for at vi får mer oppmerksomhet for det SV står for, sier Lysbakken.

Men denne uken er det Sigbjørn Johnsen som har fått masse oppmerksomhet, mye på grunn av statsbudsjettet. Men mest fordi han går med hatt. Mer om det seinere.

AUDUN SVARER RIKTIG. Hvis livet hadde vært en eksamen, så tror jeg at han hadde fått A. Han må få oppmerksomhet for sakene sine. Men det er vanskelig. Partiet SV sitter ved makta, men hadde det vært valg i dag hadde de ikke kommet inn døra på Stortinget engang. Lysbakken er kaptein på den synkende skuta, han er bare tre år eldre enn meg men kan sikkert tre ganger så mye. Men han har altså fått verdens vanskeligste oppgave.

Jeg tenker ikke på at han er far, jeg tenker på at han overtok et parti med bare tre prosent oppslutning, det er litt som å arve en leilighet med fuktskader. Eller få en innpakket hundebæsj i posten; først blir man glad for at noen har tenkt på en, så vet man ikke hvordan man skal håndtere det hele. For dritt er dritt, selv om den er innpakka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det føles som om Audun inviterer til sameiemøte samme dag som alle er på hagefest hos Stordalen. Der er det høyrebølge og god stemning og hurramegrundt. Hvordan skal han få folk til å komme til seg?

SLAPP AV, JEG VET at bildet ikke er helsvart. I mitt hode har i hvert fall SV hundre prosent oppslutning - blant kvinnelige norsklærere med papegøyeøredobber.

Og der har vi noe av problemet: Når var det SV sluttet å være kule? Da jeg gikk på videregående var det de som røykte hasj (men bare litt), hadde dreads og hørte på Pavement (et band jeg fortsatt ikke helt har fått taket på) som stemte på SV ved skolevalget.

SV-LEDER: Audun Lysbakken. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SV-LEDER: Audun Lysbakken. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

DE SAMME MENNESKENE mener i dag at SV er litt for riktig, litt for usexy, ja - litt som en Masai-sko? Må det være sånn?

Ja, det er en vanskelig oppgave å heie på de riktige tingene når Fremskrittspartiet frister med billigere øl og lengre skjenketider nede i gata, men ligger noe av problemet i at Audun, en urban kul fyr i sin beste alder, går med SV-pin i jakkeslaget?

For det er vel ingen som går med pins etter OL i ?94? Det hjelper heller ikke at han har t-skjorte med popkulturelle referanser under blazeren når alt vi ser er at han triller barnevogn og hjelper handikappede over gata i avisa, for skal ikke SV være litt tøffere? Audun er fortsatt tøff, han snakker om et samfunn hvor flere har noe å si over egen hverdag og klimakatastrofen. Han står midt inne i «I am Legend» og varsler om at jorda skal gå under. Men det er for lenge til jorda går under. Han får ikke oppmerksomhet.

HVIS JEG SKAL VÆRE helt ærlig, så er mitt største problem at jeg vet at SV er mot monarkiet, likevel var Audun hjemme hos kongen en gang i uka. Altså kan jeg ikke så mye om politikk. For politikk er kompromisser. Alt jeg vet er at politikerne trenger sånne som meg. Jeg er værhane, i verste fall kunne jeg blitt nazist under krigen, men heldigvis har jeg ikke gjort verre greier enn å farge håret rosa på impuls fordi jeg så på TV at Triana Iglesias kledde rosa ganske godt.

Poenget mitt er at jeg er ganske lett på kroken. Ikke har jeg så mange prinsipper heller, bortsett fra politimester Bastian sine. Alt jeg vil er å bli fristet litt! Jeg er som mange andre et ganske blankt ark når jeg står opp om morran. Politikerne må bare ta fram fargestiftene.

FARGESTIFTENE SOM OFTE brukes er ganske duse. Veiene til positiv oppmerksomhet i media er klassiske. For eksempel å slanke seg. Når folk tar mindre plass på jorda får de automatisk større plass i media. Erna går ned noen kilo, opp noen prosentpoeng. Disiplin er en uironisk egenskap vi heier inderlig på.

OG OM MAN HAR dummet seg ut, så går det går utvilsomt fortere over dersom man legger seg flat hvis man har havnet i medienes spotlight. Det jeg synes er mer corny, er at alle informasjonsmedarbeidere - til og med helt på topp - også har verdens mest defensive kommunikasjonsstrategi: å legge seg flate de også. Geelmuyden Kiise har antakelig egne «Legge seg flat»-kurs og de aller, aller flinkeste av oss - de som kommer inn på UD-s aspirantkurs - ender opp med å stå utenfor inngangsdøra til UD og legge seg flat de også. Selv når tsunamien hadde lagt alt flatt i kraft av seg selv. Personlig savner jeg folk som kjemper og fighter dersom de faktisk mener at de blir urettmessig hengt ut. Det er jo det man trenger kursing i. Vi trenger kursing i stå for noe.

INNTIL DEN DAGEN SV tør det, så synes jeg Audun burde ta en Sigbjørn Johnsen. Kanskje ikke begynne med hatt, men sende et statement. Bastesen hadde selskinnsvest. Korsmo hvite sokker. Noe må gjøres, Lysbakken. Når man har såpass med selvtillit, så er det umulig å ikke stole på dem. Hva med å starte i det små? Allværsjakke? Palestinaskjerf? Lusekofte fra Se og Hør?

Det er ikke Indiana Jones. Men det er da noe.

ELSE KÅSS FURUSETH: Artikkelforfatteren er komiker og skriver fast i Dagbladet.
ELSE KÅSS FURUSETH: Artikkelforfatteren er komiker og skriver fast i Dagbladet. Vis mer