Føre-var: Alle snakker om føre-var-prinsippet, men vi ser det sjelden omsatt i praksis, skriver Shoaib Sultan. Foto: NTB Scanpix.
Føre-var: Alle snakker om føre-var-prinsippet, men vi ser det sjelden omsatt i praksis, skriver Shoaib Sultan. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Å plukke med seg plastflasker etter badeturen kan virke ubetydelig. Men det er viktig

Når små organismer blir næring for større, som sjøfugl og fisk, er det stor fare for at vi får en opphoping av skadelige stoffer som sprer seg videre oppover i næringskjeden.

Meninger

Plastavfall er et økende problem som rammer livet i sjøen og også oss mennesker. I noen havområder er det nå høyere konsentrasjon av plast enn av plankton.

En strand full av søppel og plast er verken pent eller særlig innbydende. Fugler og dyr setter seg fast i forlatte fiskegarn og plastringer. Mindre biter kan bli oppfattet som mat. Australske forskere lanserte nylig resultater som viste at en av ti sjøfugl har spist plast i løpet av livet. Men ny forskning viser at forsøplingen er noe langt mer omfattende enn det.

Det tar flere hundre år før plast brytes ned, og enda lenger tid i havet. I stedet blir plasten til stadig mindre biter. Når bitene er blitt 5 millimeter eller mindre, dannes det vi kaller mikroplast.

Plast, og spesielt mikroplast, har ofte evnen til å trekke til seg miljøgifter fra omgivelsene. Disse mikroskopiske plastbitene blir forvekslet med mat av små organismer som skjell og plankton, og slik blir plasten og miljøgiftene en del av næringskjeden. Forskere har påvist at mikroplast kan bevege seg ut av fordøyelsessystemet og inn i vevet til dyr.

Når de små organismene blir næring for større organismer som sjøfugl og fisk, er det stor fare for at vi får en opphoping av skadelige stoffer som sprer seg videre oppover i næringskjeden. Det rammer alt liv i havet, fugler og til syvende og sist også dyr som lever av fisk. Det rammer oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vet ikke nok om omfanget av mikroplast-forsøpling i Norge. Men det pågår heldigvis omfattende forskning, bl.a. ved Norsk Institutt for Vannforskning. Vi vet allerede nok til å slå fast at mikroplasten utgjør et betydelig miljøproblem i Oslofjorden. Lokale undersøkelser viser at det finnes store mengder plastsøppel og mikroplast i fjorden vår. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på at forskningen skal gi oss alle svarene før vi begynner å ta tak i problemet. Vi trenger radikale grep for å få bukt med søppelproblematikken. Alle snakker om føre-var-prinsippet, men vi ser det sjelden omsatt i praksis.

I vårt forbrukersamfunn bruker vi stadig mer plast i produksjon, som emballasje og i engangsprodukter. Denne bruken må reduseres kraftig, samtidig som vi må sikre enda større gjenvinning av plast.

Vi har hatt flere omganger med strandryddedager, vi trenger enda flere! Å plukke med seg et par plastflasker etter badeturen kan virke smått og ubetydelig, men er faktisk et viktig tiltak for å få bukt med problemet. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk og prisverdig innsats, men det offentlige må i enda større grad på banen.

Oslovelgerne, og særlig alle som bor, ferdes eller jobber ved fjorden, har all mulig grunn til å forvente, ja, kreve av det nye bystyret og den kommende miljøbyråden at både reduksjon av plastsøppel og mikroplast blir en prioritert oppgave i de kommende fire årene.