Å plukke med seg plastflasker etter badeturen kan virke ubetydelig. Men det er viktig

Når små organismer blir næring for større, som sjøfugl og fisk, er det stor fare for at vi får en opphoping av skadelige stoffer som sprer seg videre oppover i næringskjeden.

Føre-var: Alle snakker om føre-var-prinsippet, men vi ser det sjelden omsatt i praksis, skriver Shoaib Sultan. Foto: NTB Scanpix.
Føre-var: Alle snakker om føre-var-prinsippet, men vi ser det sjelden omsatt i praksis, skriver Shoaib Sultan. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Plastavfall er et økende problem som rammer livet i sjøen og også oss mennesker. I noen havområder er det nå høyere konsentrasjon av plast enn av plankton.

En strand full av søppel og plast er verken pent eller særlig innbydende. Fugler og dyr setter seg fast i forlatte fiskegarn og plastringer. Mindre biter kan bli oppfattet som mat. Australske forskere lanserte nylig resultater som viste at en av ti sjøfugl har spist plast i løpet av livet. Men ny forskning viser at forsøplingen er noe langt mer omfattende enn det.

Det tar flere hundre år før plast brytes ned, og enda lenger tid i havet. I stedet blir plasten til stadig mindre biter. Når bitene er blitt 5 millimeter eller mindre, dannes det vi kaller mikroplast.

Plast, og spesielt mikroplast, har ofte evnen til å trekke til seg miljøgifter fra omgivelsene. Disse mikroskopiske plastbitene blir forvekslet med mat av små organismer som skjell og plankton, og slik blir plasten og miljøgiftene en del av næringskjeden. Forskere har påvist at mikroplast kan bevege seg ut av fordøyelsessystemet og inn i vevet til dyr.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.