Å redde Irak fra kollaps

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

IRAKS STYRENDE

råd skulle skrive under på landets nye «provisoriske forfatning» den 28. februar, etter flere måneders forhandlinger. Uenighet om en del spørsmål og terrorangrepene i Karbala og Bagdad tvang rådet til å utsette seremonien flere ganger. Da de til slutt bestemte seg for en offisiell seremoni den 5. mars, var det mange som trakk et lettelsens sukk.

Men kort tid før det nye, utsatte tidspunktet ble seremonien avblåst igjen, denne gangen fordi fem av rådets sjiamedlemmer reserverte seg på to sentrale punkt. Det ene handlet om at kurderne i praksis hadde fått retten til å stoppe en permanent forfatning i en folkeavstemning. Det andre om at sjiittene vil ha fem presidenter: tre sjiitter, en sunnimuslim og en kurder. De fem sjiamedlemmene viste til ayatolla Sinasti (som ikke er medlem av rådet og som offisielt ikke har politiske ambisjoner), som mislikte akkurat disse to punktene. Etter et par dagers diplomatiske anstrengelser ble flokene løst, og dokumentet ble underskrevet av samtlige av rådets medlemmer, uten at endringer ble tilføyd.

Forhandlingene som nå har ført fram til Iraks nye «provisorisk forfatning», er unike i landets historie og i hele Midtøsten. Etter en del styrkeprøver og omfattende hestehandel lyktes man i å bli enige om en kompromisstekst som kan stake ut Iraks framtidige politiske kurs. Da Saddams regime falt i april i fjor, «døde» også Iraks gamle statsdannelse, med sitt grunnlag som ble lagt av Storbritannia på 1920-tallet. Gjennom USAs krig for å fjerne Saddam fra makten brøt man en mer enn 80 år gammel voldstradisjon med base i hovedstaden. Landet har nå blitt kvitt et brutalt politisk system som gjennom vilkårlige arrestasjoner og henrettelser, massemord, folkemord og to kriger i løpet av ett tiår, gjorde landets borgere maktesløse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer