Å rive eller ikke rive

I løpet av de nærmeste ukene avgjør byrådet i Oslo om Edvard Munchs barndomshjem i Pilestredet 30 skal rives eller restaureres. To av bygårdene står tomme. Der bodde maleren Edvard Munch, vegg i vegg med dagens Blitz.

Bygården var helt ny, den lå i utkanten av bybebyggelsen, og leiligheten hadde dagligstue, spisestue og kabinett mot gata.

Hit til Pilestredet, vegg i vegg med det som i dag er Blitz-huset, flyttet familien Munch i 1868. Edvard var fem år gammel. Her skulle han motta noen av sine første, avgjørende barndomsinntrykk. Traumatiske sinnbilder ble verdenskjente motiver i livsfrisen.

For sykdom og død følger menneskene rundt ham som en skygge: I romjula 1868 døde moren. Avskjeden glemte han aldri:

Juletreet var tent, og «der var mange hvide lys helt til toppen - noen dryppede - det skinnede i alle lyse farver men mest rødt og gult og grønt (...) Midt i sofaen sat hun i den svære sorte kjole som syntes ennu sortere i dette lyshav, stille og bleg (...) Hun smilte og taarer randt ned ad kinden (...). Så måtte en for en gå bort til sengen og hun så på os underlig og kysede os (...)».

Virkelighet

Hvordan ser det ut der inne i dag, 132 år etter? Dagbladet har alliert seg med museumslektor Marit Lande ved Munch-museet. Geir Låche er kommunens mann. Han låser oss inn i en ruin. Paneler og tapeter er i en sørgelig forfatning. Deler av en «svenskeovn» kneiser i stua, steinrøysa i naborommet har vært peis. På veggen flagrer Aftenposten fra 18. juni 1884.

Marit Lande er begeistret:

- Værelsene er ikke modernisert. Inventaret er ikke ødelagt. Hele leiligheten lar seg restaurere, sier hun.

Og sannelig: Kjøkkenveggen har sine hvite fliser intakt, takrosettene er de samme som moren hadde for øynene, golvene de samme som lille Edvard risset tegninger på:

«Jeg husker at jeg som 7 års gutt tok et kullstykke og la meg på gulvet og tegnet de blinde. Bilder i monumental størrelse. Jeg husker jeg fik her min glede av mit arbeide og følte at min hånd var mere med enn når jeg tegnet på fars resepters bakside.»

Selger trolig

Å rive eller ikke rive, det er spørsmålet som byrådet i Oslo skal ta stilling til i løpet av de nærmeste ukene. Ingen får kikke Høyre-byråd Grete Horntvedt i kortene før bystyrets behandling.

Dagbladets spådom er at det borgerlige byrådet vedtar et minste felles multiplum av kremmerånd og kunst: Eiendommene selges med klausul om bevaring av fasader og gateløp.

Skandalen fra Ekely ville være fullbrakt om hele kvartalet ble jevnet med jorda. Så selv Høyres byråd skjønner at hærverk i de dimensjoner vil utløse et ramaskrik. Men blir det plass til et Munch-minne i Pilestredet? Kanskje, hvis kommunen slipper billig.

Kulturpolitikere i Oslo Høyre, i den grad de finnes, har tidligere luftet tanken om å gi bort hele greia, mot at noen forplikter seg til å ivareta Munch-leiligheten.

Realistisk

Et stikk fra Horntvedt er at ingen med sikkerhet kan si hvor i Pilestredet 30 Munch-familien bodde.

- Det er riktig nok, bekrefter Marit Lande.

- Familien Munch bodde både i Pilestredet 30a og 30b. Men vi er temmelig sikre på at familien disponerte annen etasje. Og alle leilighetene her er nesten identisk utformet. Derfor har vi en unik mulighet til å rekonstruere en tidstypisk bolig, framholder hun.

- Familiens møbler, som er gjengitt på flere av Edvards barnetegninger, eksisterer fortsatt. Pilestredet er i kommunens eie, og er uten tvil det mest realistiske alternativ for et restaureringsprosjekt, fastslår Marit Lande, som har skrevet flere bøker om Edvard Munchs oppvekst i Kristiania.

I Munchs fotspor

Det er mange stoppesteder for den som går i Munchs fotspor i gamle Kristiania. Familien bodde på åtte ulike steder i byen, ennå står sju av eiendommene.

To adresser er kunsthistorie. I Fossveien 7 på Grünerløkka gjennomlevde kunstneren sitt andre store barndomstraume. Tragedien rammet da søsteren Sophie døde den 7. november 1877, bare 15 år gammel.

Som voksen gjenfortalte Edvard Munch det skjebnesvangre minnet: «Det gik et ryk i hende (...) - så tok hun sig sammen og smilte lidt (...). Faren løfter datteren forsiktig opp og setter henne i lenestolen. Så sa hun: «Jeg vil så gjerne leve... det er så hyggelig her...» Så døde hun.

Minnet ble 19 år seinere forløst i maleriet «Døden i sygeværelset».

I dag bor billedkunstneren Bjørg Løvvik her, i store lyse værelser vendt mot Grüners hage og med utsikt til Trefoldighetskirken i det fjerne - motiver som Edvard malte fra vinduene. Fasaden, som nå pusses opp, har en bronseplakett som opplyser at den store maleren bodde her i åtte år. Ellers er det ikke noe som minner om Munch.

- En filmgruppe fra japansk fjernsyn gjorde opptak her for noen år siden. Jeg får ofte spørsmål om Munch fra spesielt interesserte, forteller Bjørg Løvvik. Men også hun mener at et Munch-minne hører hjemme i Pilestredet.

«Det syke barn»

Fra Fossveien flyttet korpslege Munch i 1885 til Schous plass 1, familiens siste bolig i byen. Fra en travel Thorvald Meyers gate peker Marit Lande mot en anonym forretningsgård med koboltblått skilt, som viser hvor vi er.

Mennesker over hele verden kan lukke øynene og mane fram et nesten gjennomskinnelig, blekt ansikt, kranset av rødlig hår over en hvit pute.

Første versjon av «Det syke barn», Munchs kunstneriske gjennombrudd, ble malt i et værelse bak vinduene i andre etasje.

Vi går opp og inn i et regnskapskontor.

Innredningen er fra tidlig 70-tall. Her er mørke paneler, glassvegger og moderne møbler.

- Stig på. Ja da, her malte Munch!

Vi vises inn i hjørneværelset til den syke piken. Det er sjefens kontor. Og heller ikke sjefen føler seg helt frisk...

De muntre tallmagikerne vet at dette er historiske omgivelser, men mener vel at ikke alt kan bevares, at ikke alt kan være hellig grunn. Det samme mener også Munch-museets Marit Lande.

Med andre ord: Pilestredet 30a er den riktige adressen for et Munch-minne i Oslo by - 40 år etter Ekely.

PILESTREDET 30-31: Her døde Edvard Munchs mor i 1868. Huset kan reddes.