Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å rope i natta

En kinesisk journalist har lyttet til kvinners mørkeste fortellinger.

«HVIS DU IKKE SKRIVER

ned disse historiene, kommer de til å ta opp all plass i hjertet ditt og ødelegge deg,» sa en eldre kollega til den kinesiske journalisten Xinran. Nå har hun utgitt historiene i bokform; de kommer på norsk under tittelen «Stemmer i natten». Hvis man noensinne har lurt på hvorfor et stort antall kvinner på landsbygda i Kina tar livet av seg med ugrasmiddel, kan man få sin første aha-opplevelse via denne boka. I Kina, der menn og kvinner tilsynelatende gjør samme arbeid og «kvinnene bærer halve himmelen», er virkeligheten alt annet enn rosenrød. Kvinnenes stemmer er fortsatt bare hviskinger eller svake rop om hjelp.

XINRAN ER PIONEREN

som fikk lov til å starte et radioprogram basert på brev og telefoner fra lyttere, i storbyen Nanjing i 1989. «Stemmer i natten» fikk store lytterskarer over hele det østlige Sentral-Kina, etter bare noen måneder på lufta fikk hun hundrevis av brev om dagen. Hver kveld mellom ti og midnatt snakket hun om eller med vanlige folk om vanlige problemer. Henvendelsene kom mest fra kvinner, eller på vegne av kvinner, som i dette brevet fra en ung gutt i en landsby 25 mil fra Nanjing: «Det bor en gammel krøpling her, en gubbe på seksti som nylig har kjøpt seg en ung kone. Jenta ser veldig ung ut - jeg tror hun må være kidnappet. Det er mye av det her, men mange av jentene rømmer sin vei. Gubben er redd for at kona skal stikke av, så han har bundet henne med en diger kjetting. Hun har revet seg til blods rundt livet på den tunge kjettingen - blodet pipler gjennom klærne. Jeg tror det bærer galt av sted. Du må redde henne.» Utenpå brevet var det limt en kyllingfjær; ifølge kinesisk tradisjon et nødsignal.

ELENDIGHETSBESKRIVELSER

fra Kina har et voksende publikum i Vesten. Den mest berømte er Jung Changs «Ville svaner» fra 1991, som nå er solgt i mer enn ti millioner eksemplarer i et tjuetall land. Her er kvaliteten ubestridt, men det er ingen tvil om at disse svanene har avfødt en del andunger som aldri har vokst seg vakre. Både kinesere selv og sinologer påpeker at dette er bøker som er skreddersydd for et vestlig publikum: «Det forekommer en spesiell type selvbiografisk skriving, særlig fra kvinner, og særlig for vestlige lesere, som ramser opp lidelsene kinesere har gjennomlevd i generasjoner, og man får en svak følelse av at forfatterne forsøker å overgå hverandre.»

2500 ÅR ETTER

Konfusius lever folk fortsatt i troen på hans lære, f.eks. om at «mangel på begavelse er en dyd hos en kvinne» eller at «det er en foreldreplikt å føde et guttebarn». 97,5 prosent av aborterte fostre i dagens Kina er jenter. Mot dette bakteppet aner man at Xinran ikke har falt for fristelsen til å overdrive. Det er vel verdt å låne øre til kvinnestemmene i denne nattsendingen som viste seg å bli alt annet enn pludreradio.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media