Å rope lavt

«Stemmer 2013»-serien ble et uvurderlig forum for norsk feminisme. Den fikk fram hvor viktige ting det er snakk om.

AFROPOLITT: «Stemmer 2013» ble en begivenhet for norsk offentlig debatt, mener Emil Flatø. Serien viser hvordan feminisme kan handle om verdensanskuelser, dype identitetsspørsmål, men også elegant lek med debatter i tiden. Her er Asta Busingye Lydersen, som skriver om den subtile diskrimineringen hun blir utsatt for som norsk-ugandisk kvinne. Foto: Aschehoug
AFROPOLITT: «Stemmer 2013» ble en begivenhet for norsk offentlig debatt, mener Emil Flatø. Serien viser hvordan feminisme kan handle om verdensanskuelser, dype identitetsspørsmål, men også elegant lek med debatter i tiden. Her er Asta Busingye Lydersen, som skriver om den subtile diskrimineringen hun blir utsatt for som norsk-ugandisk kvinne. Foto: Aschehoug Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvor ofte skaper en debattbokserie et helt nytt rom i offentligheten? Jeg vet ikke. Men jeg tror «Stemmer»-serien til Aschehoug klarte det. Det ble et særegent, progressivt, uforutsigbart rom med stor takhøyde. Det ble et forum for spennende tenkning om dypere ting enn bare kjønnsroller og likelønn.

Kilometervis med spalteplass har vært fylt med skriverier om den feministiske oppvåkningen i Sverige. Og blant amerikanske liberalere er feminismen tilbake på hovedscenen - man har til og med begynt å snakke om «fjerdebølgefeminisme». Her til lands kan vi ikke snakke om noe lignende. Men mens jeg har lest «Stemmer»-pamflettene har det slått meg gang på gang at det kanskje ikke er så farlig. At problemet kanskje ikke er at ikke Judith Butler og teorier om «embodiment» er allmennkunnskap når det snakkes om kjønn i Norge. At feminisme er en vital tankeretning også hos oss, bare mindre systematisert.

Og kanskje mindre harmdirrende og polemisk, mye takket være at Toril Moi slo an tonen med sin «Språk og oppmerksomhet». Den viser hvordan feminisme ikke bare handler om kvinnekamp, men om verdensanskuelser. Moi bruker feministiske tenkere til å si noe om hvordan vi kan møte virkeligheten, i verden, i øyeblikket. Hun mener det langt mindre vidløftig enn det høres ut -  det å dyrke et kjærlig, oppmerksomt blikk mot omgivelsene er viktig for oss alle, enten det er som medmennesker, dommere i 22.juli-rettssaken eller i den offentlige debatten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer