FESTKLAR: Leo Ajkic spytter ikke i glasset i «Leos reise». Sånt blir det god tv av, mener vår anmelder. Foto: NRK
FESTKLAR: Leo Ajkic spytter ikke i glasset i «Leos reise». Sånt blir det god tv av, mener vår anmelder. Foto: NRKVis mer

Å, så forbanna folk i kommentarfeltene kommer til å være hvis de ikke liker programmet

Men det finnes mye verre ting å bruke lisenspengene på enn å sende Leo Ajkic verden rundt på fest.

ANMELDELSE: Leo Ajkic våkner fyllesyk i utlandet i alle de tre første episodene av den nye seks programmer lange NRK3-serien.

«Leos reise» er ikke noe for pripne sjeler.

Men for en festglad mann i sin beste alder finnes det vel knapt en deiligere jobb. Å farte kloden rundt på jakt etter de største og beste folkefestene. Å gå på party med de hotteste og morsomste folka i eksotiske land for å lage reiseprogram om storslagne feiringer i forskjellige verdensdeler. Attpåtil med kringkastingssjefens gullkort i lomma.

James Bond hadde «Licence to kill». Leo har lisens til fyll.

Dine og mine lisenspenger.

Å, så forbanna folk i kommentarfeltene kommer til å være hvis de ikke liker programmet.

Skranter litt Visst skranter det litt her og der, men heldigvis fortjener «Leos reise» absolutt å bli sett.

Åpningsscenene på flyplassen, hvor det forklares hva som skal skje, burde vært droppet. Det ser mest ut som noe en kommersiell tv-kanal måtte gjort for å produktplassere et flyselskap.

Men i det store og hele er «Leos reise» rett og slett en, ja, fest.

De storartede feiringene gir et fargerikt bakteppe. Det er spennende mennesker og bøttevis med euforisk stemning. Bildene er pene, og musikkvalget så bra at ingen partyløver trenger å klage.

Det er rom og cola til frokost og caipirinha til kvelds. Og jammen snikes det ikke inn litt kunnskap innimellom drinkene.

Kritikerne kommer sikkert oppskriftsmessig til å rope «fylleforherligende tv», men dem om det. Et sånt program kunne ikke vært laget på noen annen måte, og neppe av noen andre enn Ajkic.

Homser og nasjonalister Han slentrer seg gjennom Rio de Janeiro, London og Guca i Serbia så tilforlatelig at det ikke ser ut til å være gjort et sekunds research.

Likevel er menneskemøtene høydpunktene.

Ajkic er tøff i trynet, men har fortsatt lunheten han viste i «Leo og u-landslaget». Og han snakker like godt med rike fruer i Notting Hill som med nasjonalister i Serbia og homofile menn på Ipanema.

Utdatert Men første episode fra Brasil burde aldri vært med i sin nåværende form. Fotball-VM er over for lengst. Demonstrasjoner og lokalbefolkningens meninger om VM ble vi mett på i sommer.

Det virker utdatert, og er et dårlig valg av åpningsprogram.

Men om kringkastingssjefen lar Ajkic bruke noen lisenskroner på mer caipirinha og karneval i Rio neste år, bør ingen klage over det.