KLIMASØKSMÅL: Rettssal 250 i Oslo tingrett var smekk full tirsdag forrige uke, da rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten startet.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KLIMASØKSMÅL: Rettssal 250 i Oslo tingrett var smekk full tirsdag forrige uke, da rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten startet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Klimasøksmålet:

Å saksøke staten for brudd på grunnloven er ikke udemokratisk

Tvert imot er det en god måte å sikre at Regjeringas kortsiktighet ikke overstyrer Stortingets langsiktighet.

Meninger

En av vår tids mest interessante rettssaker foregår i disse dager i Oslo Tingrett. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for brudd på grunnlovens paragraf 112. Utgangspunktet er Regjeringas store tildeling av nye utvinningstillatelser i Barentshavet til oljebransjen i 23. konsesjonsrunde i fjor. Den på tvers av alle miljøfaglige råd.

Spaltist

Eivind Trædal

representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

Spørsmålet er om oljepolitikken er i strid med grunnloven. Den sier blant annet:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Denne grunnlovsparagrafen er ikke noen utdatert etterlevning fra fortida. Den ble forsterka så seint som i 2014. Etter forslag fra Menneskerettighetsutvalget ble bestemmelsen flytta til det nye kapittel E i Grunnloven som omhandler menneskerettigheter.

Regjeringsadvokatens hovedargument er at dette er politiske spørsmål, som best kan vurderes av Stortinget. Han har tilsynelatende argumentert for at Stortinget ikke visste hva de gjorde da de forsterket grunnlovens miljøparagraf. Dersom de hadde visst at miljøparagrafen kunne brukes til å overstyre oljepolitikken, ville den ikke blitt vedtatt, hevder han.

Både Klassekampen og Morgenbladet og VG har fulgt den samme logikken på lederplass. De har framstilt søksmålet som en problematisk utvidelse av domstolenes makt over folkestyre. Dette er politikk, ikke jus, og det er farlig om jusen får bestemme over politikken, og domstolene får bestemme over Stortinget, argumenterer de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Grunnlovens miljøparagraf er naturligvis også vedtatt av Stortinget. Attpåtil med 2/3 flertall over to stortingsperioder. Grunnlovens bestemmelser er en sterkere uttrykk for folkevilja enn en utlysning av nye blokker på sokkelen fra Regjeringa.

Regjeringsadvokaten har et poeng – dersom Stortinget virkelig ønska å lytte til miljøfaglige råd, kunne de når som helst ha tvunget Regjeringa til å føre en annen oljepolitikk. Er det virkelig mulig at de samme politikerne kan mene én ting når de vedtar Grunnlovsparagrafer, og en annen ting når regjeringen lyser ut nye oljefelter?

Jeg tror svaret er ja. Grunnloven tegner opp mange prinsipper som det er lett å overse eller forkaste i den løpende politiske debatten. Minoriteters rettigheter, menneskerettigheter og andre hensyn som lett kan overstyres av simple flertall i en folkevalgt forsamling.

Selve formålet ved grunnloven er å utforme de ideene vi er enige om når vi tenker langsiktig og helhetlig. Ideer som kan gå i glemmeboka i den løpende politiske debatten, og som kan være brysomme for særinteresser og politikere som har lyst til å ta snarveier og få raske resultater, koste hva det koste vil.

Vi har alle opplevd at vi kan komme til andre konklusjoner når vi tenker langsomt gjennom ting, enn når vi tar raske beslutninger. Få steder er dette like vanlig som i miljøpolitikken. I festtaler, i kronikker, i bøker, og altså i Grunnloven er vi alle enige om at klima og miljø er vår tids viktigste sak, et overordna hensyn som må sette rammene for all politikk. Vi er enige om at tøffe prioriteringer må gjøres, at vi ikke kan fortsette som før, og at det er på tide å stramme inn livreima. Men så snart det er tid for å faktisk ta de tøffe valgene, tar de korte tankene over.

Vi velger bilen eller flyet, for vi har dårlig tid. Vi velger økt oljeutvinning, for det gir rask avkastning. Det blir kjøtt til middag i dag igjen, det var mer praktisk. Vi er alle enige om at det burde lønne seg å leve miljøvennlig, og være dyrt å forurense, men når tida kommer for å lage statsbudsjett, tør ikke flertallet av politikerne å gjennomføre upopulære endringer i avgiftspolitikken. Kortsiktighet er alle miljøproblemers mor.

Når Storting og Regjering har gitt oljebransjen frie tøyler, har de kortsiktige tankene vunnet fram gang på gang. Vi har vedtatt klimamål, vi har vedtatt å bevare livet i havet, men fristelsen til å ignorere disse hensynene har vært for stor hver gang utsikten til arbeidsplasser og kortsiktig profitt har dingla foran politikerne.

At Stortinget har sagt én ting i Grunnloven, og gjort noe annet i praksis, er like hverdagslig som at vi alle bryter våre idealer i en travel hverdag. Men når Stortinget tar snarveier med konsekvenser for hele klodens klima og miljø, er det langt mer alvorlig.

Dersom rettssaken skulle føre til at domstolen overstyrer regjeringa og Stortinget, er det ikke en overstyring av demokratiet. Det er heller en påminnelse til Stortinget om å ta sine egne idealer på alvor.

Stortinget må ta konsekvensene av sine egne langsomme, grundige tanker. Akkurat som Stortinget kan overstyres om det vedtar å bryte menneskerettighetene, eller på andre måter undergrave de idealene vi, med brede demokratiske flertall, har stemt inn i grunnloven.

Dersom 23. Konsesjonsrunde skulle overstyres i domstolen, ville det derfor være en styrking, ikke en svekkelse, av demokratiet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook