ROONEY: På banen for England.    REUTERS/ Eddie Keogh (BRITAIN SPORT SOCCER)
ROONEY: På banen for England. REUTERS/ Eddie Keogh (BRITAIN SPORT SOCCER)Vis mer

«Å se fotball på tv var nærmest en menneskerett»

På tide med oljeleting i Lofoten?

I 1992 gikk lagene i den øverste divisjonen i engelsk fotball sammen om å gå ut av den eksisterende fotballigaen (grunnlagt i 1888) og starte sin egen liga — Premier League.

Motivasjon: å tjene mer penger på tv-rettigheter.

Å se fotball på tv var nærmest en menneskerett i England. Fram til da hadde fotball vært vist på statskanalen BBC og dens kommersielle public service-konkurrent ITV. Tilgjengelig for alle, og med den institusjonelle programposten «Match Of The Day» som en basstromme i den engelske livsrytmen sammen med såpeserien «Coronation Street» og hitprogrammet «Top Of The Pops».

Man kan bare se for seg vantroen, aggresjonen og livstrøttheten som fulgte i det Premier League bestemte seg for å selge hele skiten til betal-tv-kanalen Sky.

Fotball på betal-tv er altså noe fotballentusiaster har vært vant til en stund.

Derfor er NRKs beslutning om å finansiere neste års Melodi Grand Prix-finale ved å selge sine rettigheter til fotball-VM 2010 til Viasat først og fremst kontroversiell når man har lisens- og nasjonsbyggingsbrillene på.

Det inviterer til å lage kake av ens egen lisensinnbetaling, hvor man etter å ha «cashet ut» for ting som «Radioresepsjonen», «Dagsnytt 18», «In Treatment», «Svisj Danseband», «Påskenøttene» og begge møtene mellom Kongsvinger og Alta i årets Adeccoliga, bare har noen hundrelapper igjen. De vil jeg selvsagt heller bruke på fotball-VM enn på Melodi Grand Prix.

Egentlig er ikke dette noen big deal i seg selv, siden fotballfans fra interessegrad «under middels» og oppover som oftest tar konsekvensen av at det koster noen laken i året å se den grommeste fotballunderholdningen fra sofaen: Enten går man oftere på pub og ser kampene der, eller så punger man ut og bidrar til å legitimere ideen om at en «fotballpakke på tv» er et tiltak så godt som noe i balanseringen av et gjennomsnittsekteskap.

Sky betalte 191 millioner pund for fem rettighetsår i 1992, og måtte nesten firedoble summen for fire nye år ved reforhandlingen i 1997. I 2004 kostet de eksklusive rettighetene for de neste tre sesongene over en milliard pund (ca. 11-12 milliarder kroner). Det krever ikke hovedfag i medievitenskap for å se hvor arkitektene bak Tippeligaens salg av tv-rettigheter har hentet inspirasjon fra.

Med slike summer i omløp er det ganske naturlig at en skarve lisensbasert allmennkringkaster kommer til kort. BBC gjorde det i kampen mot Sky. Nå punger de ut bortimot to milliarder kroner over tre sesonger for retten til å vise høydepunkter fra Premier League-kampene — for å holde liv i sin tradisjonsrike «Match Of The Day»-sending. Og ta vare på oppdraget med å binde nasjonen sammen.

Det er slik sett like rørende at kulturminister Trond Giske mener at et fotball-VM — i hvert fall turneringens viktigste kamper — bør beskyttes fra markedsmekanismene slik at «folk flest» får oppleve dem. Hvis det er meningen at fotball skal være nasjonsbyggende, er det likevel mye viktigere at det norske landslaget skjerper seg og blir gode nok til å kjempe om mesterskapsdeltakelse igjen.

Det enkleste vil være at Giske & co. virkelig gir så det svir, slik at vi faktisk får arrangere — og derfor garantert får være med i — EM i 2016.

Kanskje Staten like godt kan kjøpe tv-rettighetene til mesterskapet i samme slengen.

Sannelig best å begynne oljeletingen i Lofoten først som sist.

TROND GISKE:
Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
TROND GISKE: Foto: Kyrre Lien / SCANPIX Vis mer