NATTARBEID: Live Nelvik på «dumpsterdiving», altså matjakt i andres søppeldunker, sammen med mamma Liv Johnsrud og søster Kjersti Kvam. Foto: Trond Aukland / NRK
<div><div><br></div></div>
NATTARBEID: Live Nelvik på «dumpsterdiving», altså matjakt i andres søppeldunker, sammen med mamma Liv Johnsrud og søster Kjersti Kvam. Foto: Trond Aukland / NRK

Vis mer

Å se Live Nelvik stjele søppel og spise larvetaco, er overraskende koselig

Hun er en av oss, vi vanlige småsyndere som vet at vi sikkert burde brydd oss litt mer om miljøet, skriver Dagbladets tv-anmelder. 

«Å være bærekraftig handler om å bære. På ting», konstaterer Live Nelvik et stykke uti sin nye programserie, «Live redder verden. Litt». Replikken faller etter at hun har forsøkt å klare seg gjennom en handlerunde og et kaffebarbesøk, helt uten engangsemballasje. Av uklare årsaker har hun tatt med seg en porselenskopp fra kjøkkenskapet, som hun står og rødmer over – i stedet for en sånn termokopp med lokk som halve byen går rundt med. Enkelt skal det visst ikke være.

Live redder verden. Litt

5 1 6
25. august kl. 20.25
Beskrivelse:

Dokuserie

Kanal:

NRK1

Se alle anmeldelser

Men pytt. Serien følger et mønster der vi starter langt utenfor komfortsonen, for så å ta idealismen ned på et litt mer gjennomførbart nivå etter hvert.

Vi skal underholdes og inspireres, ikke avskrekkes.

Motvillig ektemann

Målet er å få Lives skyhøye årlige CO2-utslipp på 19 tonn helt ned på verdensgjennomsnittet på 6,5 tonn. Det er overraskende koselig, humremorsomt og absolutt inspirerende å følge henne gjennom dumpsterdiving (finne mat i andres søppelkasser) og larvetaco-smaking, samt mindre utfordringer som rådyrjakt, (el-)sykling i stedet for bilkjøring og vegansk matlagingskurs.

Det kunne blitt så traurig og moralistisk, men NRK kan infotainment. Og Nelvik er den perfekte los, der hun på sitt selvironiske og -utleverende vis hviner og fniser seg gjennom oppgavene, sammen med kjente og lykkeligvis ganske tv-vante venner, kolleger og familiemedlemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tore Sagen er bare delvis støttende ektemann, som ber henne «ikke bli sånn gæren, sånn MDG-psycho, da!».

Det deilige med programmet er nettopp at hun ikke blir det. Hun er en av oss, vi vanlige småsyndere som vet at vi sikkert burde brydd oss litt mer om miljøet, men så var det å få tid, da. Dessuten er det ekkelt med larver og mat en har funnet i søpla. Kildesortering kan være komplisert, og nøtteburger smaker ikke like godt som ordentlig kjøtt.

Unge og vakre

Programmet er åpenbart laget for en ung målgruppe. De flinke forbildene som vises fram er alle unge, hippe og vakre (ikke ubetydelig, ifølge Live, når du skal unngå å se rar ut med all den medbrakte emballasjen din). Jeg tar meg i å lure på hvor mange av dem som vil holde på de gode, men ofte tidkrevende vanene om noen år, når de kanskje står der med overtidsarbeid og sultne skrikerunger som skal skysses til ørten fritidsaktiviteter hver kveld.

Slik sett hadde det vært greit med enda litt flere ikke-ekstreme råd. Og gjerne mer argumentasjon og forklaring.

Vi får vite at «Fremtiden i våre hender mener at alle burde vært veganere», men ikke hva som er galt med ulltøy, eller hvorfor det bør spares strøm overalt i huset, mens el-sykkel får tommel opp.

Men Live lurer inn fakta på snedig vis der hun kan. Hadde hun forsøkt å få inn enda mer, er det ikke sikkert det hadde blitt så morsomt.