DEBATT

Debatt: Kampen mot ISIL

Å seire uten å feire

For to år siden skalv Norge og verden for føttene til tidenes verste terrorbande. Vi ventet bare på det neste angrepet. I dag har vi knapt lagt merke til at ISIL (IS) er slått tilbake.

LA RAMBLA: I helga var det to år siden terrorangrepet i gågata La Rambla i Barcelona. Det foregående halvåret var også Berlin, London, Manchester, Paris, Istanbul og Stockholm blitt rammet. Etterpå har ikke IS lyktes i store angrep mot Europa. - Hvorfor har vi ikke markert seieren over den største trusselen mot vår sikkerhet på flere tiår, spør kronikkforfatteren. Foto: Javier Soriano / AFP / NTB Scanpix
LA RAMBLA: I helga var det to år siden terrorangrepet i gågata La Rambla i Barcelona. Det foregående halvåret var også Berlin, London, Manchester, Paris, Istanbul og Stockholm blitt rammet. Etterpå har ikke IS lyktes i store angrep mot Europa. - Hvorfor har vi ikke markert seieren over den største trusselen mot vår sikkerhet på flere tiår, spør kronikkforfatteren. Foto: Javier Soriano / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En 2015-borger som ankom 2019 i tidsmaskin ville ha kløpet seg i armen og bedt om ei bøtte med luktesalt. Det samme ville 2016-mannen og 2017-kvinnen ha gjort. Tidenes mektigste og mest brutale terrororganisasjon, som alle trodde ville vokse seg stadig sterkere, er plutselig slått tilbake. Men feiringa er uteblitt.

Isteden kjekler kongeriket om spørsmål som i virkeligheten har selvinnlysende svar: Skal uskyldige, vansmektende norske barn få komme hjem til Norge? Skal krigsforbrytere med norsk pass straffeforfølges her hjemme?

Alt dette er svært komplisert å gjennomføre, men det er fillesaker sammenlignet med innsatsen vi har lagt ned for å bli kvitt trusselen. ISIL kan fortsatt slå til, men er kraftig svekket.

Verden glemmer fort. Hvis vi anstrenger oss, vil de fleste huske bildene av svartkledde bødler som sto klare med øksen til å halshogge turister og misjonærer i oransje fangedrakter.

PST erklærte ikke bare at det var fare for terror også her hjemme. De konkluderte rett og slett med at angrepet ville komme.

ISIL var en enestående trussel. De hadde noe som ingen andre terrorister har hatt, med et visst unntak for al-Qaida, nemlig kontroll med store landområder. Den ukjente banden glefset over natten til seg store biter av Syria og Irak. De opprettet også filialer, og eksperter anså det som et tidsspørsmål før de tok over Libya og andre svake stater.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer