LOVEN: Det å selge sex er ikke ulovlig i Norge.&nbsp;<span style="line-height: 1.5;">Det som derimot er ulovlig er å kjøpe sex. Foto: NTB / Scanpix</span>
LOVEN: Det å selge sex er ikke ulovlig i Norge. Det som derimot er ulovlig er å kjøpe sex. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Å selge sex i Norge er ikke kriminelt.

Amnesty tilslører debatten om sexkjøp. 

Meninger

I et tilsvar til kvinneorganisasjonen Kvinnefronten - som egentlig ikke framstår som et tilsvar i det hele tatt, men et slags ideologisk manifest for nyliberal seksualpolitikk - tar menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty til orde for å «avkriminalisere» prostitusjon.

Ordet «legalisere», som i realiteten er det som ønskes gjennomført, er byttet ut med «avkriminalisere». Med et enkelt språklig grep forledes den uinnvidde leseren til å tro at feltet i sin helhet er kriminalisert her i landet, det er i verste fall en villedning. I alle fall er det svært uheldig. For å oppklare: Det å selge sex er ikke ulovlig i Norge, selv om Amnesty får det til å se sånn ut.

Det som derimot er ulovlig er å kjøpe sex. Det er altså kjøperne Amnesty vil «avkriminalisere». I rapporten organisasjonen nylig publiserte sauses ting sammen til et salig rot. Det virker nesten ikke som at de er klar over at utlendingskontroller ikke er hjemlet i sexkjøploven her til lands, men i utlendingsloven, og at kontrollene rammer alle uten oppholdstillatelse. Med en innstramming i norsk asylpolitikk vil et felt som er overrepresentert av etnisk, ikke-norske kvinner bli hardt rammet.

Det er et poeng som Amnesty bør sette større foku på dersom de ønsker å kjempe kvinnenes kamp. «Kvinnefronten påstår at rapporten bygger på et ensidig faktagrunnlag. Enhver som har lest rapporten vil se at det motsatte er tilfelle, og at rapporten bygger på et omfattende og bredt kildegrunnlag» skriver Amnesty. Jeg er en av dem som har lest og ser ikke det motsatte tilfellet. Kildegrunnlaget er subjektiv, noen steder er det også fraværende og viktige nyanseringer er utelatt. Jeg håper også at diskusjonen videre kan være konstruktiv, faktabasert og god. Derfor lurer jeg på hvorfor ikke Amnesty kan svare på spørsmålene de blir stilt: Hvorfor har dere ikke lyttet til egen kvinnegruppe? Hvorfor bruker dere misvisende begreper? Hvordan kan dere basere vedtak på rapporter som ikke eksisterer før i etterkant av vedtaket?

Prostitusjonsfeltet er dominert av mindre heldigstilte mennesker, oftest kvinner, som mangler økonomiske alternativer til å selge kroppen sin. Ingen bør behøve å bli tvunget til å ta et sånt valg, det innrømmer organisasjonen. Men de synes likevel at det er godt nok. Ikke bare det, de ønsker også å legge bedre til rette for den åpenbare undertrykkelsen i industrien. Det får meg til å lure på: Synes Amnesty at helt frie valg skal være forbeholdt oss privilegerte mennesker? I mine øyne utgjør prostitusjon selve kroppsliggjøringen av de globale ulikhetene i verden. Hvit kjøper svart, mann kjøper kvinne (eller minoritet), rik kjøper fattig osv. osv. I Nederland og Tyskland har en sexindustri på markedsliberalistiske steroider sklidd helt ut.

Prostitusjon har blitt en enorm, global industri som baserer seg på at mennesker (oftest fattige kvinner) må ha sex. Ikke fordi de har lyst, men fordi de må tjene penger, ofte for å overleve. Derfor forstår jeg faktisk ikke hva Amnesty mener når de påstår at det å legge til rette for denne industrien er å «fremme kvinners rettigheter.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook