KRITISERTE: Da Venstre-politiker Abid Raja i Dagsnytt Atten fredag kritiserte tallgrunnlaget for Bushra Ishaqs nye bok fikk han til svar «Tydeligvis har ikke du lest boken min - for den er faktisk ikke utgitt[...]». Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
KRITISERTE: Da Venstre-politiker Abid Raja i Dagsnytt Atten fredag kritiserte tallgrunnlaget for Bushra Ishaqs nye bok fikk han til svar «Tydeligvis har ikke du lest boken min - for den er faktisk ikke utgitt[...]». Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Fakta:

Å sette debatten foran debattgrunnlaget

Medienes ønske om å dekke aktuelle temaer så raskt som overhodet mulig, går ofte på bekostning av det å faktisk sette seg i grunnlaget for diskusjonen.

Meninger

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene 'NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde', som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men...», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?», basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldighet, ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt - men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min - for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant - så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Dette er selvsagt helt gyldig og relevant å påpeke hvis det er tilfelle, men det illustrerer altså det tilbakevendende problemet med at medier dekker et tema - i form av egne artikler, eller gjennom å invitere til en utspørring eller debatt - før det man skal diskutere faktisk er tilgjengelig. (I dette tilfellet hadde NRK fått tilsendt et forhåndseksemplar av Ishaqs bok og studert den, men Raja hadde altså ikke denne tilgangen.)

Da ender vi opp med denne typen håpløse og lite konstruktive diskusjoner, der deltagerne enten avstår fra å kommentere/svare fordi de ikke har lest undersøkelsen/boken/rapporten/dokumentet som er tema (og ofte utnytter man dette som en opportun unnskyldning til å slippe å svare på kinkige spørsmål) - eller, som her, at de kommentarene folk faktisk kommer med, blir avvist med henvisning til et materiale som de ikke har hatt tilgang til.

Og selv når man lar rapporten faktisk blir fremlagt før den debatteres, ender man ofte opp med å bare vente til Dagsnytt atten samme kveld, slik at debattantene høyst har hatt et par timer på seg til å skumme gjennom en 350 siders NOU og prøve å mene noe vettugt om innholdet.

Andre ganger ser vi at journalister lager store oppslag om rapporter som ennå ikke er lagt frem, med det resultat at både journalistene og leserne er nødt til å bare stole på den vinklingen som en annen aktør (ofte en interesseorganisasjon) legger på innholdet, uten noen mulighet til å kontrollere om dette overhodet stemmer med rapporten (eller om rapporten inneholder forbehold/presiseringer som er helt vesentlige for tolkningen).

Det vil selvsagt være en del saker som er så oppsiktsvekkende eller presserende at mediene må dekke dem sporenstreks selv om man ikke har alle detaljer, og så heller følge opp når man har mer utfyllende informasjon. Men når det ikke er snakk om «breaking news» som det er vesentlig å ta opp til diskusjon umiddelbart, så burde det være åpenbart mest hensiktsmessig å vente en håndfull dager slik at man faktisk kan sette seg inn i materialet og diskutere saken på et nogenlunde informert grunnlag.

Her styres selvsagt mediene i stor grad av presset om å være dagsaktuelle, og ikke minst om å unngå at konkurrenter kommer dem i forkjøpet og kjører saken først - men man skulle ønske seg at mediene generelt, og en lisensfinansiert allmennkringkaster i særdeleshet, i litt større grad kunne leve etter mottoet "Don't be first, be right!" også i denne typen saker.

En iitt lengre versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.