DEBATT

Fakta:

Å sette debatten foran debattgrunnlaget

Medienes ønske om å dekke aktuelle temaer så raskt som overhodet mulig, går ofte på bekostning av det å faktisk sette seg i grunnlaget for diskusjonen.

KRITISERTE: Da Venstre-politiker Abid Raja i Dagsnytt Atten fredag kritiserte tallgrunnlaget for Bushra Ishaqs nye bok fikk han til svar «Tydeligvis har ikke du lest boken min - for den er faktisk ikke utgitt[...]». Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
KRITISERTE: Da Venstre-politiker Abid Raja i Dagsnytt Atten fredag kritiserte tallgrunnlaget for Bushra Ishaqs nye bok fikk han til svar «Tydeligvis har ikke du lest boken min - for den er faktisk ikke utgitt[...]». Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene 'NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde', som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men...», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?», basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldighet, ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer