Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å skrive av andres tanker

JON REFSDAL MOE

hevdet for et par år siden i Morgenbladet at en refleksjon jeg hadde skrevet i Dagbladets Magasin lå for nær noe han selv hadde skrevet. Han minner leserne av Dagbladet om dette i gårsdagens avis. Jeg forstår han kan oppleve at det er en pikant anledning.

Jeg svarte den gang på hans påstand i Morgenbladets neste nummer, og fortalte - så pedagogisk jeg kunne - at det aller meste av min lille tekst var en fortelling om opplevelsen av å se en film som ikke var kommet, da Refsdal Moe skrev sin tekst. Videre fortalte jeg om hvordan bestemte mønstre av fortolkning av det populærkulturelle fenomenet Eminem hadde bredd seg i månedene før vi begge skrev, også i det vi vanligvis forstår som nokså sofistikerte kulturaviser- og tidsskrifter. For meg var en viktig kilde for nettopp denne teksten en artikkel i The Guardian, sa jeg, og jeg viste hvordan jeg hadde blitt inspirert. En annen kilde var en studie av Paul Gilroy, professor i kulturstudier ved Yale, publisert noen måneder tidligere, som hadde stor fått oppmerksomhet. Jeg avsluttet mitt svar med å si at en metafor «skittent speil» kanskje var plukket opp fra Refsdal Moe, og at jeg ikke så noe særlig galt i dette.

FOR SÅNN ER DET,

skrev jeg videre: Tanke- og tolkningsmønstre brer seg. Mange som skriver i dagspressen, i det korte formatet, prøver å finne en subjektiv vri, et uttrykk for eget perspektiv, på et aktuelt fenomen. Likevel kan dette komme til å minne om noe andre har tenkt. Kanskje mener vi oss å se et blekt avtrykk av en tanke vi selv har formulert i en annens tekst. Kanskje finnes det - ved nærmere ettersyn - en felles inspirasjonskilde bak begge tekster. Sånn er det, og sånn bør det være. Tidvis er slike avtrykk opplagte og for sterke, og noen nærmer seg en grense, hvor opphavsrett blir tema. I den aktuelle saken var jeg svært langt fra noen sånn grense, sa jeg til slutt.

Den såkalte Alnæs-saken omhandler noe annet. Det vi her har for oss, er en av de største salgssuksesser i nyere norsk forlagshistorie, hvor et stort antall forfattere mener at deres arbeid - i noen tilfeller livsverk - kan ha blitt utnyttet på en uetisk måte. Nettopp nå arbeider mange både i det juridiske og humanistiske feltet for å etablere bedre forståelse og grensesteiner i det kompliserte opphavsrettslige feltet. Antakelig vil det neste halvåret bringe denne debatten langt framover.

Mange kan nok ha lyst til å bruke saken til å rippe opp i gammel irritasjon. Vi har sett flere eksempler den siste uka på at tida synes å være inne til ulike typer revansje og omkamp. Jeg synes vi skal motstå fristelsen og prøve å holde saken der den hører hjemme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media