Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Å skrive møl kan også gi en bra følelse»

Erfaren forfatter har igjen lurt seg inn blant amatører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Etter at juryen presenterte septemberfinalistene, begynte det å gå rykter inne på Diktkammeret, Dagbladet.nos forum for lesernes egne dikt:

Hvem gjemte seg bak «Julie», som hadde skrevet «Julies songar», hvorav én var valgt ut?

Det viste seg å være Finn Øglænd (49), en forfatter med mange bøker på samvittigheten. To år etter at han ble månedens poet i august 2004, også da under pseudonym, er det på tide med en liten oppdatering.

Han avslører at han legger ut mange dikt på Diktkammeret, og både dårlige og gode.

- Noen ganger legger jeg bevisst ut dårlige dikt, forteller Øglænd.

Får motstand

Noen ganger skriver Øglænd diktene på direkten inn på Diktkammeret. Andre er skrevet fra før.

- Man får fort en følelse for hva som fungerer og ikke fungerer. Derfor kan det være nyttig, mener Øglænd, som også ser Diktkammeret som en bra lagringsplass.

- Skriver du der for å få mer direkte tilbakemeldinger enn andre lesere kan gi?

- Det er mange gode lesere på DK - noen av dem skriver også brukbare dikt. Andre, derimot, er dessverre bare støysendere. Men generelt oppfatter jeg en kjerne av DK-skrivere som likeverdige i den forstand at de er i stand til å yte meg en viss motstand og oppmuntre der det er på sin plass. Man har bare ikke tilgang til spontane lesere på annen måte, mener Øglænd.

- Er det også en lek med identiter og stemmer?

- Ja, jeg har mange identiteter og stemmer på DK. Oppfatter det à la Pessoas heteronymer.

- Hva er bra med Diktkammeret? Er det liv laga for poesien på nettet eller er det altfor lav terskel før noe kalles «poesi»?

- DK er god på spontanitet og humor, her er noen gode lesere, men støysenderne burde finne andre steder å boltre seg. Nivået på diktene - vel, det er omtrent like mye bra og dårlig som man kan finne i postkassa til et forlag. For det meste junk, med andre ord. Som konsulent finner man et virkelig bra manus cirka en gang hvert femte år, sier Ragnar Hovland, og jeg er høyst enig. Det

er en plage å lese dårlig eller middelmådig poesi, det plager følsomheten min.

Poesi i klumper

Finn Øglænd kaller seg tidvis «antipoet».

- Hva er antipoesi?

- Det er et forsøk på å gi ordene gyldighet igjen etter at de er døde. Poesien kan kun skrives når det er helt umulig. Derfor er antipoesi ofte lik poesi. Men jeg jobber ikke i så mye den spesifikt antipoetiske sjangeren lenger, den siste boka var mer sentrallyrikk.

- Hvordan jobber du fram diktene dine?

- Jeg skriver på inspirasjon. Er ofte uinspirert i perioden juni/juli-september, så tar det seg gjerne opp i oktober. Skriver gjerne i lange raptuser. Det er som anfall av noe det er nødvendig å si. Dagen etter ser man at det meste er møl, men også å skrive møl kan gi en bra følelse akkurat når det skrives.

- Og diktsamlingene?

- De kommer dessverre ikke som følge av noen plan. Derfor kan noen av bøkene mine bli litt ustrukturerte eller spontane, men det har bedret seg i det siste.

- Hvor tror du man blir lest mest, i bok eller på nett? Hvor blir man lest «best»?

- Poesi blir ikke lest, bare skrevet av en million amatører, mener Øglænd.

Skulle det likevel smake med litt poesi, er det bare å avlegge Diktkammeret en visitt.

Les også:

ANTIPOET PÅ NETTET: Finn Øglænd bruker Diktkammeret jevnt og trutt. Selv om han har fast forlag og alle greier.