ØNSKELISTE: Hadde du levert ut en ønskeliste i år, hadde du redusert sjansen for å få noe du ikke har bruk for, skriver spaltisten. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
ØNSKELISTE: Hadde du levert ut en ønskeliste i år, hadde du redusert sjansen for å få noe du ikke har bruk for, skriver spaltisten. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Julegaver:

Å skrive ønskeliste er viktig

Nei, det er ikke skamfullt å skrive ønskeliste.

Meninger

Hvert år opplever tusenvis av oss å få julegaver vi ikke har bruk for. Enten stuer vi innholdet i gaven bort. Eller så tar vi oss bryet med å bytte varen til noe vi faktisk trenger. Kanskje bytter vi til oss en til gode-lapp, som i beste fall blir brukt ved en senere anledning. Eller som i verste fall aldri blir benyttet, fordi vi glemmer den helt bort.

Spaltist

Elin Reitan

er forbrukerøkonom i Nordea.

Siste publiserte innlegg

I 1979 skrev NHH-professor Agnar Sandmo en satirisk artikkel som ble publisert i magasinet Sosialøkonomen. Her hevdet Sandmo at det alltid vil være et effektivitetstap knyttet til julegaver fordi giveren ikke kjenner mottakerens preferanser.

I senere tid har andre professorer kommet på banen med sine mer eller mindre negative tanker om julegaver.

En av dem er Arnulf Kolstad, professor i sosial- og samfunnspsykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU). I 2007 uttalte han til forskning.no at gaveinnkjøpene nå i førjulstiden ofte handler mer om tvang og plikt enn glede.

Faktisk mener han at det stort sett handler om 80 prosent tvang og plikt, og 20 prosent glede. Selv om dette kanskje er å dra den litt langt, blir jeg ikke overrasket om det er noen som kjenner seg litt igjen i dette.

Julegavehysteriet kan på mange måter sies å være et samfunnsøkonomisk problem. I år skal vi nordmenn julehandle for over 56 milliarder kroner. Julegavene står for en betydelig andel av dette budsjettet. Jeg kan garantere deg at ikke alle gavene vil falle i smak hos mottakeren.

Sannsynligvis vil millioner av gaver inneholde varer vi ikke trenger. Her snakker vi altså om millioner av varer som kanskje aldri burde blitt produsert. Eller i hvert fall ikke kjøpt inn, sirlig pakket inn og lagt under juletreet.

Glem heller ikke at noen har brukt tid og energi på å gå til innkjøp av disse gavene. Det er stor sannsynlighet for at innkjøpene har bidratt til en aldri så liten dose med frustrasjon og stress. For det krever sitt å finne ut hva man skal kjøpe, faktisk kjøpe gavene, pakke de inn og deretter levere de til mottakeren innimellom småkakebaking, julegrantenning og skoleavslutninger.

Selv om det samfunnsøkonomiske sløseproblemet ikke forsvinner kan en ønskeliste bidra til å redusere både bomkjøp og frustrasjon i førjulsstria. Og selv om du kanskje synes det er litt kleint å sende ut en liste over ønsker til slekt og venner, er det gode grunner til å bite skammen i seg.

For hadde du levert ut en ønskeliste i år hadde du redusert sjansen for å få noe du ikke har bruk for. Samtidig hadde du bidratt til at de som kjøpte julegave til deg hadde vært litt mindre frustrert i førjulstida. Den samfunnsøkonomiske sløsingen hadde også blitt mindre.

Du hadde rett og slett bidratt til en mer bærekraftig julefeiring. Og det er vel noe å tenke på til neste år?

God jul!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook