Å skyte på pianisten

Overvåkingsskandalen har utløst en heftig pressedebatt i USA. Er journalister medskyldige når de formidler lekkasjer?

 MEDSAMMENSVOREN:  Glenn Greenwald (t.v.) er journalisten som har formidlet Edward Snowdens lekkasjemateriale til media. Hans motiver trekkes i tvil av både myndigheter og kolleger. Foto:  REUTERS/Apple Daily/NTB Scanpix
MEDSAMMENSVOREN: Glenn Greenwald (t.v.) er journalisten som har formidlet Edward Snowdens lekkasjemateriale til media. Hans motiver trekkes i tvil av både myndigheter og kolleger. Foto: REUTERS/Apple Daily/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det startet med et intervju i det kjente søndagsprogrammet «Meet the Press» mens Edward Snowdens lekkasjer var temmelig ferske og ble publisert i den britiske avisen The Guardian. Glenn Greenwald er mannen bak scoopet; han er jurist, blogger og spaltist i The Guardian.

Men er han journalist? Det underlige spørsmålet stilles i amerikanske media, slike som ikke utpreger seg med unødig kritikk av amerikansk sikkerhetspolitikk. Journalister i USA nyter en særskilt beskyttelse i henhold til grunnlovens ytringsfrihetsparagraf, den såkalte First Amendment. Men flere republikanere har ytret seg om at Glenn Greenwald bør straffeforfølges for den rollen har spilt i lekkasjesaken.

Og flere - veletablerte - journalister følger opp. David Gregory i «Meet the Press» stilte følgende spørsmål til Greenwald: «Når du til en viss grad har vært delaktig i Snowdens lekkasjer .... hvorfor bør ikke du, Mr. Greenwald, tiltales for lovbrudd?» Og videre: «Spørsmålet om hvem som er journalist kan jo diskuteres med henblikk på det du driver med.»
Andre størrelser i amerikanske media, som David Brooks og Andrew Sorkin fra The New York Times, har tatt ladegrep for å skyte på pianisten. Glenn Greenwald skyter tilbake og kaller dem «maktens tjenerskap» og spør: «Med nyhetsfolk som dere, hvem trenger en regjering til å kriminalisere journalistikken?»

Der ligger muligens hunden begravet. Obama-administrasjonen er i ferd med å pådra seg et elendig rykte når det gjelder å straffeforfølge varslere og overvåke varslernes budbringere, altså pressen. Enkelte kritikere beskriver tilstanden som «Obamas krig mot journalistikken». De holder nøye regnskap. I sju tilfeller har ansatte i administrasjonen blitt tiltalt for å ha lekket gradert informasjon til pressen. Obama-administrasjonen har brukt loven fra 1. verdenskrig, The Espionage Act, dobbelt så mange ganger mot varslere som alle tidligere regjeringer til sammen. Nylig ble det kjent at hele redaksjonen i nyhetsbyrået AP er blitt telefonavlyttet i en periode på flere måneder. En reporter i Fox News er blitt overvåket. Den generelle kildejakten er betydelig intensivert.

Kampen mot pressen er på ingen måte begrenset til USAs territorium. I den ferske dokumentarfilmen «Dirty Wars» fortelles historien om en journalist fra Jemen som ble dømt til fem års fengsel for å ha avslørt et amerikansk droneangrep som drepte 14 kvinner og 21 barn. Etter press fra internasjonal opinion ble journalisten benådet, hvorpå president Obama personlig tok en telefon til Jemens president og sørget for at journalisten fortsatt holdes fengslet.

Felles for disse sakene er at de dreier seg om lekkasjer som relaterer seg til USAs såkalte krig mot terror - som jo også tiltalene mot Bradley Manning og Edward Snowden gjør. Den kollektive terrorangsten er blitt så lammende at pressen selv i mange tilfeller har stilt seg til rådighet for myndighetene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.