Hvordan produsere mest mulig mat på norske ressurser er et spesielt aktuelt spørsmål nå, når Stortinget snart vil behandle Landbruksmeldingen. Noen påstår at storfekjøtt er en framtidsrettet næring, siden drøvtyggere er de eneste som kan omdanne gress til protein i «graslandet» Norge. Dessverre glemmer mange at for at storfe skal klare seg om vinteren, så må gresset dyrkes, samt at poteter, kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes istedenfor, nesten over hele Norge. Disse kan spises av mennesker direkte, og gir mye mer mat og næring inkludert protein per dyrket jordareal enn gressfôret storfekjøtt.

Det at omlegging fra gressfôret storfekjøtt til plantekost gir både mer mat, mindre klimagassutslipp og bedre folkehelse viser den ferske rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er Norges største institusjon for landbruksforskning.

Er Norge virkelig et «grasland» med ubegrensede beiteressurser? Store deler av skog og fjell, noe som kalles utmarksbeite, kan selvsagt brukes om sommeren, under forutsetning at man har forsvarlig tilsyn for dyrene. Mesteparten av Norge er dekket med snø minst halvparten av året. Norge er derfor, ifølge blant annet forskere ved NIBIO, heller et vinterland og fjelland enn et «grasland».