Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å stamme i IT-samfunnet

Teknologiens imperfeksjon, språk, kulturforskjeller og individuell egenart er hindre for realiseringen av den fullkomne utveksling av informasjon. I sin CD-ROM «Born with a broken tongue» har Martin Casey sammenlignet disse barrierene med sitt eget kommunikasjonsmessige problem. Han stammer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Casey gjør oss oppmerksom på menneskets og teknikkens kommunikasjonsmessige ufullkommenhet. Selv om teknologene gjør hva de kan for å utvikle brukergrensesnitt og maskinvare som setter mennesket i stand til intuitiv kontakt med mediet, har de ennå ikke lykkes. Bruk av datateknikk krever fremdeles tålmodighet og mot til å utforske. Martin Casey har illustrert dette ved å legge inn elementer som setter brukeren på prøve.

Det forutsigbare man streber etter i kommunikasjonsprosesser er erstattet av omveier og blindgater. Som bruker kan denne vanskeliggjøringen føre til at man gir opp. Da setter man seg selv utenfor, trekker seg fra den videre kommunikasjon med mediet. Man kan også la seg fascinere og forsøke å forstå. En slik holdning vil føre mennesket inn i en givende dialog. Dette har gyldighet rent mellommenneskelig, men også innen informasjonssamfunnets arena. Uansett om man stopper opp eller går videre under leken med «Born with a broken tongue», vil brukeren oppleve frustrasjon underveis. Frustrasjonen fremkalles når noe stiller seg i veien for vår moderne forventning om at all kommunikasjon er strømlinjet.

Utgangspunktet er et sort bilde. Når du fører musa over skjermen, vises stikkord som leder til ufullkomne setninger, forvirrende bilder og instrukser fra en stam person. Situasjonene overdrives for å få brukeren til å reflektere over at den usikkerheten som oppstår alltid er tilstede når mennesket kommuniserer. Casey stammer. Dette fører til en mangelfull kommunikasjon mellom ham og hans omgivelser. Datamaskiner stammer også på sitt vis, for eksempel når de henger seg opp. Derfor blir vi usikre i vår omgang med dem. Denne usikkerheten er en del av det menneskelige, mener Casey, men vi overser dette i vår moderne trang til forenkling. Vi forventer at teknologien skal fungere, og teknologiens perfeksjonsnivå influerer på vår mellommenneskelige dialog. Stamming, dialektforskjeller og manglende begrepsmessig presisjon, utgjør barrierer i en samtale. Dette er mellommenneskelige barrierer som vi ikke vil ha tålmodighet til å forsere når vi lever innenfor et teknologisk miljø preget av den perfekte kommunikasjon.

Martin Casey vant klassen for studenter under Europakommisjonens prestisjearrangement, EuroPrix MultiMediaArt, i desember i fjor. Prisen har medført en rekke presseoppslag, og CD-tittelen hans er tilsendt folk fra hele verden. - Jeg vet at «Born with a broken tongue» har hjulpet mange med det samme problem som mitt. Oppmerksomheten rundt produktet har dessuten medført en fokusering på stamming som helseproblem, spesielt i USA hvor det finnes et godt forskningsmiljø. I Europa synes det imidlertid som problemet har vært ignorert, mener Casey. Dette kan også stå som et apropos til vektleggingen av forskningsressurser innen skapelsen av informasjonssamfunnet. Enorme økonomiske midler brukes til å forme det teknologiske informasjonsproduktet. Teknologi benyttes til å eliminere barrierene, enten hindrene er teknologien selv eller kulturelle identifikasjoner, som for eksempel språk. Konsekvensene for dem som ikke tør involvere seg, kan man bare ane en vag kontur av. Man vet mer om fremtidens teknologibilde enn man har scenarier om hvilke problemer informasjonssamfunnet vil skape. For åtte år siden var Casey nær ved å miste sin eksistens. Han kunne ikke snakke på grunn av stammingen. Han mistet kontakten med dem som var rundt, og isolerte seg. En prosent av verdens befolkning har dette kommunikasjonsmessige problemet. For flere av dem får dette psykiske utslag. «Born with a broken tongue» setter brukeren inn i en situasjon som er parallell til Caseys egen. Man vil, men kommer ikke frem uten tålmodighet og mot til å gå nye veier. Gjennom denne CD-en vil brukeren selv erfare deler av den følelsen som oppstår når du er stam i det virkelige liv. Den samme erfaringen vil sannsynligvis bre seg i en befolkning som ikke er forberedt på informasjonssamfunnet. Slik sett, er «Born with a broken tongue» og Caseys personlige historie også et viktig varsku i forhold til hva som kan skje med dem som stilles utenfor de moderne kommunikasjonsformene.

«Born with a broken tongue» er enestående bruk av multimedia for å skildre en personlig erfaring. Hans tittel illustrerer at multimedia fortjener mer offentlig oppmerksomhet og litt annerledes tenkning innen forlagsvesenet. Slik en forfatter behersker språket, bruker Casey digital teknologi til å formidle sin idé, sitt uttrykk og sin originalitet. Boken er ikke mediet for ham. Derfor vil han aldri omfattes av noen offentlig innkjøpsordning, selv om det digitale formidlingsmediet som sådan har et vel så stort publikum som boken. Casey viser også at ideen oppstår i prosessen mellom skaper og det mediet skaperen velger som sitt.

At forlagsvesenet sitter med røde penner og leser bokmanuskripter eller er opptatt med å legge leksikalske informasjoner på digitale formater ved hjelp av underleverandører, reduserer rommet for originalitet innen de digitale produksjonene. For forlagene skal en CD-ROM sikre flerbruk av informasjon. I kommersiell stil utvikles varemerker, som Mickey Mouse, for formidling i bok, tegneserier, Internett, CD og alt annet. Pedagogene tilrettelegger repetisjonene av allerede tenkte tanker, kreatørene kopierer formspråket fra det ene medium til det andre, mens merverdien utvikles av programmererne som gjør det hele tilgjengelig for brukeren. Slik bidrar forlagene til informasjonssamfunnets ensretting. Casey har ingen forlagskontrakt fordi forlagene fremdeles betrakter hans medium som et tillegg til boken. Men før forlagene kan gi Casey og hans like en profesjonell behandling, må de legge bort noen av de røde pennene og trekke deler av den digitale ekspertisen inn i sitt hus. Man må så arbeide med sin egen holdning til informasjonssamfunnets invitasjon til nedbrytning av teknologiske og menneskeskapte barrierer, som i sitt vesen virker tålmodighetsprøvende på mennesker som forventer refleksjonsfri informasjonsformidling. Dernest må forlagene berede grunnen for spredning av nye digitaltitler gjennom bibliotekene. Dette vil bidra til å sikre nasjonal kultur, individuell skaperkraft og en livskraftig multimediebransje innen et globalt informasjonssamfunn.

Det er teknologene som etablerer informasjonssamfunnet. Språk, kulturforskjeller og individuell originalitet er snart de eneste elementer som skaper misforståelser, som forvirrer oss i vår omgang med de intelligente grensesnittene mellom menneske, medium og informasjon. Casey har gjort oss oppmerksom på at teknologien selv fremdeles stammer. Men ondet er i ferd med å elimineres. Når teknologien er uten lyte, vil vi forvente den samme perfeksjonen i den mellommenneskelige kommunikasjonen, der vi møtes ansikt til ansikt. Dette teknologiens perspektiv på kommunikasjon kan vanskelig la seg realisere uten store menneskelige omkostninger. Faktum er at mennesker stammer. Som mottrekk er det derfor nødvendig å ha selvtillit nok til å skape støy i informasjonssamfunnets orden, opprettholde nødvendige barrierer, dyrke forskjellene, fremheve særheter som de små språkene representerer. Dette er nødvendig for å opprettholde den tålmodigheten som er så verdifull for fruktbar dialog mellom mennesker. En slik selvtillit kan også gi oss autoritet nok til at våre tilhørere innen det perfeksjonsorienterte informasjonssamfunnet ignorerer sin karakteristiske utålmodighet. De vil lytte når vi foreleser, fordi vi stammer i den digitale verden.