Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å stjele bøker

I Frankrike er det nesten en nasjonalsport å stjele bøker. På den måten blir de mye lest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Rekorden ble satt i månedene etter mai 68. Særlig hos bokhandleren François Maspero, nær Sorbonne, som var kjent for sin støtte til de revolusjonære studentene. Ikke bare sto man og leste hva man ville i timevis i den lille butikken, men man tok med seg det man ikke hadde rukket å lese. Maspero fikk igjen for å ha forsvart at kulturen skulle være gratis.

MAN SKULLE TRO

at dette forsvant da man kom tilbake til et mer borgerlig-kommersielt samfunn, men nei. Bokforretningene fastsatte ifølge bladet Le Nouvel Observateur det de kaller for «ukjente avslag» til 10 prosent av omsetningen. Det er nå sunket til 2 prosent. Det betyr ikke, ifølge spesialistene, at folk stjeler mindre. Det betyr at de leser mindre. Eller leser mer i butikken. Storbutikken FNAC har til og med laget en reklame om fenomenet, der en ung gutt sitter uforstyrret og leser tegneserier. Det han setter pris på hos FNAC, er den gode veiledningen og roen, sier reklamen. Tegneserier er noe av det som det forsvinner mest av. Det er et eget publikum, som vet å lure kassas elektroniske alarmer.

ELLERS ER DET IKKE

hva som helst som blir stjålet. André Bretons «Manifest om surrealismen», Freuds «Om drømmer», Gallimards «Studie om surrealistene» og historiebøker om sosiale spørsmål og arbeiderklassen blir fortest borte. Eller bøker som står på skoleelevenes eller studentenes pensumliste. Det kan gjelde bøker det er vanskelig å finne i bibliotekene. Det gjelder også dagens bestselgere, som mange lese, men ikke gidder å bruke penger på. I sommer har sikkert en del av de mer enn 100000 solgte eksemplarene av Eva Jolys nye bok blitt smuglet ut av butikkene, som så mange andre. Boktyvene har ingen skrupler. De har sin egen moral. Ifølge bokhandleren Alain Caron rettferdiggjør de seg med tanken på at ei bok ikke er en vanlig forbruksvare og at tyveriet er et slags lån.

SLIKE FORHOLD

kunne aldri funnet sted i Norge. Der har man så stor respekt for det skrevne ord, innbundet mellom to permer, at det skal betales. Når det er slik det er i Frankrike, er det kanskje fordi det der også er en nasjonalsport å snyte på skatten, noe svært få nordmenn engang våger å tenke på. Men det finnes også en annen form for tyveri, som er langt mer alvorlig, for den er profesjonell. Det går til bruktforretninger, og for eksempel noen av bokkassene langs Seine. Her gjelder det dyrere bøker, som har sin pris på bruktmarkedet. Brukte, helst gamle bøker har en stor verdi i Frankrike. Kjøperne her er virkelige bokelskere, som kan sitt fag og vet å verdsette et kjøp. Her er det merkelig nok ikke populært å stjele, selv om stjålne varer lurer seg inn i hyllene.