Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å stole på PST

Hvilke garantier har vi for at Politiets sikkerhetstjeneste vil ta mørkhudete utlendingers integritet og rettsikkerhet alvorlig ?

DET ER SNART et halvår siden regjeringa ansatte den sentrale Venstre-politikeren Jørn Holme som ny sjef for PST (Politiets sikkerhetstjeneste.) 25. november viste den nye PST-sjefen en vilje til åpenhet og dialog som var utenkelig fra hans forgjengere. Sammen med Martin Berntsen fra PSTs informasjonsavsnitt deltok Holme på et seminar om terrorbekjempelse og overvåking arrangert av Institutt for kiminologi ved Universitetet i Oslo. PST-sjefen viste en ny vilje til åpenhet og redelighet. I debatten stilte jeg spørsmål om de metoder PST har brukt for å skaffe seg navn og personopplysninger om utenlandske studenter i Norge. PST vant den debatten da informasjonsmedarbeider Berntsen kort og enkelt fastslo: - Vi ba ikke om navn på utenlandske studenter. - Vi ba bare om antall.

Jeg vil nå utfordre Jørn Holme til å avklare om dette svaret var sant. Før Holme ble PST-sjef ble det kjent at PST hadde bedt universiteter og høyskoler om hjelp for å kunne overvåke studenter fra visse land. Universitetet i Bergen sendte inn en navneliste. Dette er overvåkingstiltak på laveste nivå. Et stort antall studenter ble kollektivt stemplet som mistenkelige.

DE SOM RAMMES er studenter fra visse land utenfor EØS-området og Nord-Amerika. Politioverbetjent Torgrim Moseby i PST avslo for et år siden å fortelle Dagbladet hvilke land dette gjelder. Fra PSTs side er dette en del av Operasjon Prevent, en kampanje som oppgis å ha det aktverdige formålet å skulle forhindre produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Etter at Universitetet i Bergen sendte en liste med 543 navn til PST, sa universitetets utdanningsdirektør Mette Torjussen offentlig i fra at: «Vi står inne for det vi har gjort, men man kan jo spørre seg om det er riktig at universitetene skal være tvunget til å gi fra seg slike lister». Hun mente altså at PST tvang Universitetet til å utlevere navntelistene. Universitet i Tromsø var til sammenlikning ikke villig til å legge seg flate for «bestillingen» fra PST, selv etter at Sikkerhetsloven ble vedtatt i 2002.

Men nå - etter at PST har fått ny sjef - benekter PSTs ledelse at de ba om å få navnelister utlevert. Viss utdanningsdirektør Torjussen snakket sant, reiser dette alvorlige spørsmål om PSTs redelighet og arbeidsmetode.

PSTs FRAMGANGSMÅTE i 2003 kastet en kollektiv mistanke mot tusentalls personer hvorav mange har det fellestrekket at de har mørkere hudfarge enn vanlig norsk. Det er grunn til å spørre om myndigheter og spesialpoliti skal kunne bruke hvilken som helst metode bare de selv tror den er effektiv? Et framtidig NEI til PSTs krav om navnelister vil være et godt eksempel på sivilt mot og det vil bidra til en slik debatt, i sær om PST skulle prøve å gå rettens vei for å tvinge fram en utlevering av navn og personalia. Akademiske institusjoner som sender inn navnelistene PST ber om, bidrar til å skape et mer omfattende kontrollsamfunn og til å sette stempel i panna på store grupper.

Men saka har også en mer konkret og alvorlig side. PST deltar i internasjonalt etterretningsamarbeid. Israelske Mossad og tyrkiske MIT er samarbeidspartnere.

En tidligere nestsjef i PST (den gang det het POT) beskrev overfor Lund-kommisjonen de etiske eller moralske regler som gjelder på de hemmelige tjenestenes internasjonale informasjonsbørs: «Det er et element av gjensidig «backschratching» i dette: Man må gi noe for å få noe, hvis man ikke skal melde seg ut av det gode selskap.» Rapport frå Lundkommisjonen, side 374. Og dette «noe» som gis ut, er ofte navn på personer som en annen tjeneste er interessert i. Trekanthandel er ikke uvanlig, dvs. at Mossad skaffer seg opplysninger fra Norge via kolleger i et tredje land. Den aktverdige begrunnelsen er ofte «bekjempelse av terror».

LUNDKOMMISJONEN fastslo at «slike «overordnede» mål kan imidlertid ikke begrunne at det gis ellers taushetsbelagte opplysninger om norske borgere.» Kommisjonen fant at bl.a. opplysninger om tilhørighet til AKP ble gitt uten at det forelå noen mistanke om straffbare forhold, og sier videre: «Heller ikke hadde opplysningene tilstrekkelig grunnlag i hensynet til å forebygge straffbare handlinger». Lund-kommisjonen sa i 1996 nokså rett ut at Mossad fikk det de ba om: «Til enkelte land er det såleis gitt temmelig omfattende opplysninger om norske borgeres politiske tilhørighet - først og fremst opplysninger om personer med pro-palestinske holdninger, men også om politisk aktivitet uten slikt tilsnitt.» Når norske statsborgere som ikke en gang var mistenkt for noe straffbart, ble gjort til handelsvare på den internasjonale etterretningsbørsen, er det større grunn til å frykte at det samme skjer med utenlandske studenter og vitenskapelig personale som blir innrapportert til PST, under den gode hensikten å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.

HAR VI NOEN garanti for at dagens og morgendagens PST under ledelse av tidligere statssekretær Holme vil ta mørkhudete utlendingers integritet og rettsikkerhet mer alvorlig enn det samme politimiljøet gjorde med sine egne landsmenn for noen år siden? PST-sjef Holme valgte den enkle veien da han fikk spørsmål om Operasjon Perevent 25. november. Han vant debatten ved at infomedarbeideren hans benekte at PST hadde bedt universiteter sende inn navn på utenlandske studenter. Jeg oppfordrer PST-sjefen til å klargjøre offentlig om dette var en sann eller usann påstand.