ILDSJELER: Øya festivalen i Tøyenparken i Oslo er mulig pga ildsjeler og frivillige

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ILDSJELER: Øya festivalen i Tøyenparken i Oslo er mulig pga ildsjeler og frivillige Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Å støtte nisjekultur er å støtte frivilligheten

Publikumstallet kan ikke alene bestemme hvem som skal overleve.

Meninger

I Norge arrangeres det festivaler gjennom hele året. Tenk, hvert år arrangeres det 900 — 1000 festivaler. I disse dager i Oslo går Øya-festivalen, Oslo kammermusikkfestival, Melafestivalen og Oslo Jazzfestival av stabelen.

For byen og dens næringsliv betyr det masse. Og for musikken i hele landets del er festivaler og konserter avgjørende. Musikk-Norge omsetter for 3,1 mrd kroner og inntekter fra festivaler og konserter utgjør over halvparten av dem. Det er brød og husleie for alle de artistene som fyller dagene og høyttalerne våre med gode minner.   

Mange forbinder festivaler med sommersol og teltliv. Men bare halvparten av festivalene våre er om sommeren. Noen festivaler er store og kjente, andre små og særegne. Felles er at de skaper samhold og identitet. Jeg har ikke tall på hvor mange lokale ildsjeler jeg har møtt som kombinerer egen interesse for kunst og kultur med et brennende ønske om å gjøre noe bra for lokalsamfunnet. Flere steder blir festivalene som en institusjon, noe nært og fast som folk ser fram til hvert år. De er arenaer der folk ikke bare møter hverandre, men også kommer nærmere hverandre gjennom felles innsats, engasjement og opplevelser.

Dette har jeg selv kjent på kroppen gjennom mange års arbeid med Peer Gynt-stemnet i Gudbrandsdalen og Litteraturfestivalen på Lillehammer.   

I dag legges det ned adskillig tusen timer fra de frivillige. Enten det er ungdom som kø for å være frivillig på Øya eller familiefedre som setter av store deler av ferien og fritiden sin på Tysnesfest — hver frivillig time er gull verdt. Vi kan regne på hva disse dugnadstimene betyr i kroner og øre, men viktigere er den kraften og verdien som ligger å bruke seg selv sammen med andre for å skape noe stort i fellesskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opplevelsen av å lykkes og kunnskapen som opparbeides ved å gjennomføre en festival og det nettverket som skapes, er kvaliteter som ikke kan måles ved penger. Men det gir utvilsomt en verdi som man bærer med seg resten av livet. Det er nok derfor dugnadsånden alltid kommer til å overleve i Norge.

Dette er viktig og bra, og vi skal hedre alle de tusener av frivillige og deres innsats som gjør det mulig å skape det mangfoldet av festivaler som finnes. Uten deres arbeid og dugnadsånd ville mange festivaler ikke ha funnet sted.  

For oss i Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å støtte festivaler og arrangører over hele landet. Arbeiderpartiet fikk i regjering gjennomført kulturløft I og II og nådde med det den viktige «1%»-en. Altså, at vi skal bruke en prosent av statsbudsjettet på kultur. Det kom mer penger til kulturen, noe som også gav positiv effekt for festivaler og arrangører.

Nå ønsker vi oss enda et krafttak for kulturen og vil arbeide for dette. Dessverre mener regjeringen at kultur bør bli mer markedsrettet og at tallet på publikum skal avgjøre hvilken kunstformer som skal overleve. Følger vi denne markedstanken vil det føre til at det store mangfoldet av festivaler fort forsvinner. Det vil kun være større byer som kan by påfestivaler og Norge vil bli et fattig land på kulturopplevelser og mangfold.

I statsbudsjettet kuttet regjeringspartiene i regionale midler noe som betyr mindre midler til festivaler og andre kulturaktiviteter. På onsdag snakket TV2 med et ektepar i 70-årene som koste seg på Øya-festivalen. På lørdag kveld, når Susanne Sundfør avslutter festivalen i Tøyenparken, skal de sammen med hun på 18, han på 35 og 15 000 andre mennesker stå tett i tett og føle at de deltar på noe som er større enn dem selv. De skal kanskje tenke at de får sommerens fineste minner for sin egen del, men også at de opplever det sammen med tusenvis av andre.  

Øya-festivalen har blitt stor, men i likhet med mange andre festivaler startet de i det små. Mange lokale ildsjeler har startet i det små for så å bygge seg opp. Det offentlige må være med å utløse potensiale hos disse ildsjelene. Slik at ikke bare vi — men også folk i fremtiden får delta på en eller flere festivaler. At de kan få den samme følelsen som dem som på lørdag tusler lykkelige hjem fra Tøyenparken. At de også får gode opplevelser og minner for livet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook