Å ta eit anna perspektiv

- Når me skriv har me sjansen og fridommen til å vera kva me vil, og det er ei god skriveøving å utnytta denne fridommen, skriver Helge Torvund i Diktkammerets nye leksjon «Å ta eit anna perspektiv».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Eg er regnet

Eg spelar piano

Eg dreg ei stor våt hand

over bassane

på knausar med nasen i havet

Eg kjem om hausten

som septimar av sølv i lufta

Heilnotar

som ringar seg ut

på vatnet i parken

Slik byrjar eg eit langt dikt som heiter «Eg er regnet», og dette kan vera ein inngang til det temaet me skal ta opp denne gongen. Nemleg den fridommen som diktet gjev oss når det gjeld å identifisera oss med noko anna enn oss sjølv. Me kan skriva ting som ikkje kan uttrykkjast på andre måtar. Ja, som faktisk kunne ha fått folk til å tru at det var noko svært merkeleg med oss, om me sa det i vanleg munnleg daglegtale. Bare tenk på mange av dikta på Diktkammeret. Korleis ville det gått om me byrja snakka slik til ukjente? Eller tenk om eg stod på jernbaneplattforma her på Ogna ein av dei mange regnvêrsdagane i året og venta på toget. Hadde eg gått bort til naboen som stod der, og sagt med djup stemme: «Eg er regnet!» så kunne han blitt passe forvirra. Eller, kanskje aller helst, fått stadfesta sine verste mistankar om meg?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer